Den internasjonale romstasjonen. Hjem til blant annet astronauter og frysetørket musesæd.
Den internasjonale romstasjonen. Hjem til blant annet astronauter og frysetørket musesæd.

Hva skjer når frysetørket muse-sperm lagres på romstasjonen i nesten seks år?

Blir det friske muse-unger av sånt?

Det er en mulighet for at mennesker kommer til å reise langt ut i verdensrommet i fremtiden. Men rommet er digert og fiendtlig innstilt mot livet slik vi kjenner det her nede på bakken.

Hvis vi vil ha muligheten til å ta med for eksempel husdyr ut i rommet, er det svært plassbesparende å bare ta med kjønnsceller fra disse dyrene.

Men tåler for eksempel sædceller dette miljøet, som er svært langt unna forholdene her hjemme?

Tidligere studier har vist at flere dyr takler selve befruktningsprosessen i lav tyngdekraft. I denne studien fra 2000 beskriver forskerne salamandere som klarte å befrukte eggene sine om bord på den russiske romstasjonen MIR.

Men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Hvordan påvirkes for eksempel lagrede sædceller av strålingen som finnes i verdensrommet?

Spørsmålet er om sædcellene tar mye skade av å bli utsatt for bakgrunnsstråling i rommet over lang tid. Jordens magnetfelt er med på å beskytte oss mot stråling med høy energi som kommer fra for eksempel sola eller andre stjerner der ute.

Vil strålingen også påvirke avkommene som blir laget med disse sædcellene?

En japansk forskergruppe har sendt frysetørket muse-sperm til den internasjonale romstasjonen for å utforske disse spørsmålene. Og de lot den være der i nesten seks år.

Denne spermen ble så brukt til å lage ekte, levende mus nede på jorda igjen. Og hvordan gikk det?

Sæden ble lagret i disse ampullene, som var enkle å sende opp og lagre på romstasjonen.
Sæden ble lagret i disse ampullene, som var enkle å sende opp og lagre på romstasjonen.

Frysetørket sperm

Forskerne bruker en teknikk som frysetørker sædcellene. Dette betyr at nesten all fuktighet fjernes, og teknikken kan brukes til å lagre sædceller i rundt romtemperatur i flere år. Det gjør også at cellene tåler langt mer røffere behandling enn vanlig, som for eksempel beskrives i denne studien fra 2019.

Cellene kan rehydreres og settes inn i eggceller, som så settes inn i voksne hunn-mus for å skape nye avkom.

De japanske forskerne brukte denne teknikken for preparere flere pakker med muse-sædceller som ble sendt opp til romstasjonen for å bli lagret der oppe.

Deretter ble spermen fraktet tilbake, og sammenlignet med lagrede sædceller her nede på jorda.

Det viste seg at selv om romstasjon-spermen hadde blitt utsatt for høyere strålingsdoser enn her nede på jorda, hadde de ikke fått noen spesielle skader sammenlignet med de som hadde vært på jorda.

Det samme gjaldt avkommene som ble skapt av romstasjon-spermen. Forskerne fant ingen spesielle mutasjoner eller skader som kunne spores tilbake til oppholdet på romstasjonen.

På tross av at denne spermen altså hadde vært fram og tilbake til romstasjonen - og vært der oppe i seks år.

Men dette betyr ikke at sæd alltid kommer til å klare seg bra over lengre tid i et romskip på tur gjennom rommet.

Disse musene kommer altså fra sæd som har vært oppe på den internasjonale romstasjonen i nesten seks år. Neste generasjon var heller ikke unormale.
Disse musene kommer altså fra sæd som har vært oppe på den internasjonale romstasjonen i nesten seks år. Neste generasjon var heller ikke unormale.

Full dose?

Den internasjonale romstasjonen går i en bane som ligger rundt 400 kilometer over jordoverflaten. Definisjonen av «ytre rom» ligger gjerne rundt 100 kilometer over overflaten, men rommet er stort.

Romstasjonen ligger fortsatt innenfor jordens magnetiske felt, som blant annet beskytter mot kosmisk stråling og ladede partikler fra sola. Feltet er en av grunnene til at atmosfæren vår holder seg på plass, som du kan lese mer om på forskning.no.

Dermed opplever både astronauter og eksperimenter mindre stråling i romstasjonen, hvis man for eksempel sammenligner med en tur til Mars.

Forskerne har også prøvd å simulere rom-stråling mot frysetørkede sædceller over tid, blant annet ved å utsette dem for røntgen og annen stråling i laboratoriet.

Dette er ikke nødvendigvis helt representativt for forholdene ute i rommet, men forskerne mener at det gir en pekepinn. De mener at den frysetørkede spermen kunne ha tålt rundt 200 år med stråling ute i rommet.

Referanse:

Wakayama mfl: Evaluating the long-term effect of space radiation on the reproductive normality of mammalian sperm preserved on the International Space Station. Sci Adv 2021. DOI: 10.1126/sciadv.abg5554 .

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS