I 2018 døde det siste hanndyret av arten nordlig stumpneshorn. Han het Sudan, og ble avlivet på grunn av sykdom og høy alder, ifølge The Guardian.

Det betyr at det bare er to individer av denne arten igjen. Begge er hunndyr, og begge to er ufruktbare, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Nature communications.

Les også:

Forsker: Et tidsspørsmål før vi åpner for eggdonasjon i Norge

Så hva kan man gjøre? Det har tidligere blitt fryst ned sædceller fra nordlig stumpneshorn, og en stor, internasjonal forskergruppe prøver nå å utvikle teknikker for å kunne redde denne arten.

Dette innebærer å bruke kunstig befruktning (In vitro-fertilisering, IVF) ved å kombinere de nedfryste sædcellene sammen med eggceller fra en nær slektning av det nordlige stumpneshornet: Det sørlige stumpneshornet.

Dette er lettere sagt enn gjort, og forskergruppen beskriver framgangen i den nye studien. De har nå klart å lage et hybrid-embryo i laboratoriet av disse to artene, og det neste steget vil være å sette befruktede egg inn i en surrogatmor som kan bære fram hybrid-neshornunger.

Så langt har ikke forskerne kommet enda, og dette er første gang noen har prøvd å bruke disse IVF-teknikkene til å lage celler som kan settes inn i en surrogatmor hos neshorn.

Stort og vanskelig

På bildet i toppen kan du se hvordan forskerne har tatt ut eggceller fra en sørlig stumpneshorn-hunn.

Det kommer ganske klart fram fra bildene, men disse neshornene er ganske store og uhåndterlige, som forskerne beskjedent beskriver det.

Her tar de ut ubefruktede eggcellene med en teknikk som kalles "transrectal ovum pick-up", og disse forskerne har eksperimentert med denne metoden for neshorn i mange år. Du kan lese mer om dette i en forskningsartikkel fra 2009, hvor de presenterer teknikken.

Disse eggene blir dermed befruktet i laboratoriet, og forskerne rapporterer at de utviklet seg til blastocyster, som er det et tidlig stadium i embryoutviklingen. Dermed var denne delen av forsøket en suksess, og forskerne har fryst de befruktede eggcellene for å kunne bruke de i framtidige forsøk.

Eneste mulighet?

Selv om de to nordlige stumpneshorn-hunnene blir betegnet som ufruktbare, er det fortsatt mulig at de har brukbare eggceller. I framtidige prosjekter vil forskerne se om de er mulig å hente ut eggceller fra disse hunnene. Foreløpig har de bare mulighet til å produsere hybrid-neshorn, som bevarer genmaterialet til den nesten utdødde arten.

I en kommentarartikkel, skrevet av to amerikanske forskere som spesialiserer seg på konservering av truede dyrearter, mener de at kunstig befruktning har lenge blitt løftet fram som en redning for arter i fare, men at det ikke har fungert godt nok.

De mener framskritt i kunstig befruktning er en viktig del av puslespillet, men at mye mer arbeid trengs for å reetablere for eksempel nordlig stumpneshorn ute i naturen.

De mener det vil være svært vanskelig å opprettholde og avle videre på en hybridpopulasjon med neshorn, for å framheve genene til de nordlige stumpneshornene, som kan bli resultatet av dette arbeidet hvis forskerne får det til.

Samtidig trengs det tiltak mot snikskytere, politisk naturvern, beskyttelse av leveområder og mange andre faktorer som påvirker dyrenes levekår.

Referanse:

Galli mfl: Embryos and embryonic stem cells from the white rhinoceros. Nature Communications, 2018. DOI: 10.1038/s41467-018-04959-2. Sammendrag.

Roth, Swanson: From petri dishes to politics – a multi-pronged approach is essential for saving endangered species . Nature Communications, 2018. DOI: 10.1038/s41467-018-04962-7.