NASA-forsker mener å se mikrofossiler av utenomjordisk liv i to forskjellige meteoritter. Den kontroversielle implikasjonen er at livet er over alt, og kan ha kommet til jorden fra andre planeter.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Er dette rester etter utenomjordisk liv som har fartet solsystemet rundt i milliarder av år? (Foto: Richard Hoover/Journal of Cosmology)
Debatten om spor etter utenomjordisk liv i meteoritter blusser opp igjen for fullt.
NASAs astrobiolog Richard Hoover har publisert et arbeid hvor han beskriver fossiler av bakterie-lignende skapninger i fem steiner fra to meteoritter.
Meteorittene det er snakk om heter Ivuna og Orgueil.
Ivuna landet i Tanzania i 1938, mens Orgueil landet i Frankrike i 1864.
Begge er oppkalt etter landingsstedet, og begge tilhører en gruppe meteoritter klassifisert som type CI1.
Eldgamle meteoritter
Det finnes bare ni kjente meteoritter i denne klassen. Det antas at de ble dannet omtrent på samme tid som solsystemet selv – for rundt 4,6 milliarder år siden – og at de stort sett har vært uendret siden den gang.
Hoover har funnet trådlignende, store og sammensatte strukturer som minner om cyanobakterier, også kalt blågrønnbakterier – som lever mange steder på jorden i dag.
NASA-forskeren konkluderer med at det ikke er snakk om forurensning fra livet på jorden etter at meteorittene landet.
Hoover har spesialisert seg på organismer som lever under veldig røffe forhold, og har rapportert om lignende strukturer tidligere, uten at noen av dem har blitt bekreftet som rester av utenomjordisk liv.
Livet på en meteoritt
I tidsskriftet Journal of Cosmology dokumenterer han nå sine studier av eldgamle steiner fra verdensrommet. Dette er et open access-tidsskrift som skal være fagfellevurdert.
Hoover mener altså å ha funnet rester etter utenomjordiske livsformer. Skapningene skal ha vokst på himmellegemene som var opprinnelsen til de to meteorittene. Det kan ha vært kometer, måner eller noe annet.
Dette livet vokste frem mens det fantes vann, veldig lenge før meteorittene kom inn i jordas atmosfære, ifølge Hoover.
Kontroversielt
Studien betraktes som såpass kontroversiell at tidsskriftets redaktør, Rudy Schild, har skrevet en tilhørende kommentar, hvor hun forklarer at hun har invitert 100 eksperter spesielt, og over 5000 forskere generelt, til å vurdere arbeidet og gi sin kritiske analyse av det.
Disse kommentarene har allerede begynt å komme inn, og publiseres kontinuerlig på tidsskriftets nettsider.
- Ikke noen annen studie i vitenskapens historie vil ha blitt utsatt for en så grundig analyse, og ingen annet tidsskrift i vitenskapens historie har gjort et så viktig forskningsarbeid tilgjengelig for det vitenskapelige fellesskapet, før det er publisert, skriver Schild.
Annonse
Hun understreker også at Hoover er en høyt respektert forsker og astrobiolog.
Har hørt det før…
Påstander om fossilt liv fra verdensrommet i meteoritter er ikke noe nytt i vitenskapen. Særlig mye oppstyr ble det rundt en studie fra 1996, hvor en forskergruppe hevdet at en meteoritt fra Mars inneholdt spor etter organisk liv.
Strukturer fra meteoritten Allan Hills 84001, som skapte mye oppstyr i 1996. (Foto: NASA/Wikimedia Commons)
Studien ble først mottatt med voldsom entusiasme, men de kritiske røstene ble etter hvert mange.
- Etter hvert døde diskusjonen ut. Den er ikke helt borte, men det er få som fortsatt tror det er snakk om spor etter liv i Mars-meteoritten. Det som ble beskrevet der kan ha andre, mer sannsynlige forklaringer.
Det sier professor Henning Knutsen ved universitetet i Stavanger. Han er professor i teoretisk fysikk med en interesse for astrobiologi, og publiserte nylig en artikkel om historien rundt Mars-meteoritten i det norske tidsskriftet Naturen (se lenke nedest).
- Veldig sterke påstander
Knutsen syns Hoovers arbeid virker spennende, men har ikke de største forhåpningene til at funnene vil vise seg å stemme. Han har mer tro på en reprise av historien rundt Mars-meteoritten i 1996.
- Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. Her kommer Hoover med veldig sterke påstander. Jeg har egentlig mindre tro på dette enn at det faktisk kunne vært noe i 1996-historien, sier Knutsen.
Hovedårsaken til skepsisen hans er at eventuelt liv fra slike meteoritter ville vært utsatt for enorme påkjenninger.
- Tenk deg å suse rundt sola i millarder av år. Slikt liv ville blitt utsatt for enorme mengder kosmisk stråling i det lange løp, sier Knutsen.
Annonse
Farlig ferd
Kosmisk stråling er høyenergiske partikler som ikke bare kommer fra sola, men fra hele verdensrommet.
- Dermed måtte dette livet ligge langt inne i noe, og bli beskyttet i lange tider. Det som knekker det interplanetariske livet, er den kosmiske strålinga.
- Den knekker alt som prøver å være liv, og er et stort problem for planene om lengre reiser i rommet for mennesker. Slike høyenergiske partikler vil slå i stykker alt av molekyler som prøver å bygge seg opp til noe komplisert, sier han.
Panspermia
Ideen om at livet fyker rundt i verdensrommet på steiner og andre himmellegemer, er slett ikke ny, og har fått navnet panspermia.
Knutsen forklarer at denne teorien ble lansert før man kjente til kosmisk stråling i det hele tatt.
Han tror det er mange forskere som er ivrige på dette feltet, fordi den som blir først ute med å beskrive utenomjordisk liv på denne måten, virkelig vil ha gjort det store.
- Jeg tror ikke noe på at liv skulle ha oppstått eller overlevd under slike omstendigheter, sier han.
Men kanskje fra naboplaneten?
Da har han mer tro på ideen om at liv fra Mars kunne blitt sparket avgårde, ut i verdensrommet, og landet på jorden.
- Det kunne i teorien vært mulig. Det livet ville ikke måtte reise så langt, sier Knutsen.
Annonse
Han tror dessuten at det å gå fra død til levende materie er en hard terskel å komme over.
- Vi har ikke klart å skape kunstig liv i laboratoriet så langt, enda så godt vi kjenner livet, sier han.
Ville få enorme konsekvenser
Skulle Hoovers påstander likevel vise seg å stemme, vil det ha enorme konsekvenser for vårt syn på verden og det universet vi befinner oss i, tror Knutsen.
- Det ville være som om 1 + 1 ikke lenger er 2. Hvis livet har oppstått uavhengig to forskjellige steder, er det antagelig ikke så vanskelig for liv å oppstå fra død materie.
- Det vil bety at det kanskje ikke kreves veldig spesielle omstendigheter, men at det antagelig vrimler av liv over hele universet, sier han.
Vil se etter andre forklaringer
Knutsen tror mange kommer til å se kritisk på arbeidet. Så langt har det kommet inn flere positive kommentarer til Hoovers studie, men også noen kritiske.
- I første omgang kommer kritikerne til å se etter alle mulige andre forklaringer på dette, sier han.
Dermed spørs det om den største sjansen vi har til å dokumentere uteomjordisk liv, er om vi kommer oss ut i rommet og plukker opp steiner selv – for eksempel på Mars.
- Det vil jo være mye bedre å komme dit og ta skikkelige prøver. Her nede er det fare for at det kommer forurensning fra jordisk liv når steinene ligger på bakken.
- Vi vet jo om livet på jorda at når det først har kommet i gang, er det veldig robust og greier seg under ekstreme omstendigheter. Men det er ikke dermed sagt at det er lettvint å få det i gang, sier Knutsen.
