For tre år siden klarte japaneren Shinya Yamanaka det kunststykket å forvandle vanlige hudceller til noe som oppførte seg som embryonale stamceller – altså en slags universelle celler som kan gi opphav til enhver annen celletype i kroppen.

Slike embryonale stamceller finnes ellers bare i befruktede egg, der de utgjør selve instrumentet som tillater et par celler å vokse opp til en hel organisme.

Men er Yamanakas stamceller – såkalte induserte pluripotente stamceller (iPS) – virkelig lik naturens egne embryonale stamceller? Det har forskerne lurt på helt siden den famøse oppdagelsen ble kjent.

Og en av de mest krevende testene på dette, er nettopp om de nye stamcellene kan utvikle seg til en hel skapning, slik vanlige embryonale stamceller kan. Mange har forsøkt å gjøre dette, men ingen har lykkes.

Til nå.

I løpet av ei drøy uke er det publisert hele tre ulike studier hvor forskerne har lagd spill levende mus av hudceller.

Lille Tiny

Den første rapporten ble offentliggjort 23. juli. Qi Zhou fra Institute of Zoology i Beijing og kollegaene hans hadde brukt Yamanakas metode til å gjøre om hudceller fra en musehale til iPS-er.

Så satte forskerne disse stamcellene inn i en helt spesiell type begynnende embryoer, som inneholder ingrediensene til å lage morkake og andre nødvendige celler, men mangler delene som skal utvikle seg til selve fosteret.

Det viste seg at den induserte pluripotente cellen virkelig tok styringa, og begynte å vokse på riktig måte. Det voksende fosteret ble satt inn i ei surrogatmor, og snart ble musa Tiny født.

Lille, svarte Tiny sto i sterk kontrast til sin hvite surrogatmor, og DNA-analyser viste snart at musungen faktisk stammet fra den forvandlede hudcella.

Senere klarte forskerteamet å lage 21 andre levende mus, på samme måte.

Noen av disse viste seg også å være fruktbare, og nå finnes det altså også andregenerasjons mus som stammer fra ei hudcelle, ifølge ei pressemelding fra Nature.

Det ligger imidlertid mye arbeid bak kunststykket. Forskerne måtte analysere 250 embryoer under utvikling før de fikk fram Tiny. Det var altså bare en liten andel av forsøkene som endte i ei levende mus. Suksessraten var omtrent tre til fem prosent, skriver NatureNews.

Flere studier

Samtidig, den 23. juli, publiserte journalen Cell Stem Cell musesuksess nummer to. Her hadde Shaorong Gao fra National Institute of Biological Sciences i Beijing ledet et team som også klarte å få fram levende mus som stammet fra hudceller.

Disse forskerne hadde brukt en litt annen metode, og suksessraten var på én prosent, altså litt lavere enn hos gruppa til Zhou.

Men historien ender ikke der. Bare litt over ei uke senere dukket nemlig studie nummer tre opp i Nature.

Denne gangen dreide det seg om ei gruppe amerikanske forskere ledet av Kristin Baldwin fra The Scripps Research Institute. De hadde også forvandlet hudceller til iPS-er og fått dem til å utvikle seg til mus.

Dette teamet brukte igjen litt andre metoder enn de kinesiske forskerne, og klarte å få suksessraten helt opp i 13 prosent på det beste. Noen av disse musene har også vist seg å kunne få barn selv.

Dermed ser det altså ut til at induserte pluripotente stamceller virkelig kan være like universale som embryonale stamceller fra befruktede egg, står det i ei annen pressemelding fra Nature.

Men de to typene er ikke helt like.

Terapihåp

Det kan se ut som om dødsraten er høyere hos musene som ble lagd av hudceller. Noen døde bare etter to dager og noen hadde fysiske avvik, skriver NatureNews.

En annen utfordring gjelder cellene som var opphavet til musene. De ble nemlig tatt fra halene til musefoster. Forskerne vet ennå ikke hvordan det ville gått dersom de i stedet hadde brukt hudceller fra voksne mus.

Og det er et svært interessant spørsmål.

Noen av årsaken til at de induserte pluripotente stamcellene er så interessante, er at de kan åpne for helt nye former for medisinsk terapi i framtida.

Dersom de virkelig fungerer som embryonale stamceller, kunne man tenke seg at det gikk an å bruke dem til å gro nye organer til mennesker som trenger transplantasjoner.

Dersom man kunne ta celler fra pasientens egen hud, forvandle dem til iPS-er og bruke dem til å dyrke et nytt organ, ville legene kunne unngå et av de aller største problemene ved transplantasjon: det at kroppen betrakter det nye organet som fremmed, og avviser det.

I dag må pasienter som får transplanterte organer ofte gå på sterke immundempende medisiner resten av livet.

Ikke over for embryonale stamceller

Nå vil stamcelleforskerne bruke resultatene fra de tre ulike teamene til å finne ut mer om hvordan de kan forbedre teknikkene for å lage iPS-er. Det er også viktig å finne ut hvordan disse stamcellene skiller seg fra ordentlige embryonale stamceller.

Derfor påpeker flere av verdens fremste stamcelleforskere at de nye funnene absolutt ikke betyr at det unødvendig å fortsette forskningen på stamceller fra befruktede egg.

Slik forskning er selve grunnlaget for at vi skal finne ut hvordan vi best kan forvandle vanlige celler til iPS-er, skriver de i en åpen uttalelse.

Det er heller ikke sikkert at de induserte pluripotente stamcellene er brukbare til terapeutiske formål, når alt kommer til alt.

- På dette tidspunktet er det ikke mulig å forutsi hvilken strategi som vil gi de beste terapeutiske oppfinnelsene for en gitt sykdom eller lidelse, skriver forskerne.

Derfor mener de det er viktig at vi fortsetter å utforske begge muligheter.

Referanser:

Xiao-yang Zhao et.al., iPS cells produce viable mice through tetraploid complementation, Nature AOP, 23. juli 2009.

L. Kang, J. Wang, Y. Zhang, Z. Kou & S. Gao, iPS Cells Can Support Full-Term Development of Tetraploid Blastocyst-Complemented Embryos, Cell Stem Cell, 23. juli 2009.

M. J. Boland, et.al., Adult mice generated from induced pluripotent stem cells, Nature AOP, 2. august 2009.

Lenker:

NatureNews: Mice made from induced stem cells

Uttalelse fra stamcelleforskere