Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
SAS Furliner P-390 glider majestetisk inn over horisonten og går inn for landing en sen ettermiddag. (Foto: (Illustrasjon: Per Byhring))
Hår og fjær gjør mer enn å holde på varmen, konkluderer et team av forskere fra Kungliga Tekniska högskolan (KTH) og Universitetet i Genova.
De har studert hvordan hår og haler virker sammen med lufta eller vannet som dyr beveger seg i. Og resultatene viser altså at utvekstene gir skapningene stor hjelp til å komme seg ubesværet fram.
Flagrer på tvers
Det hele dreier seg om flagring, skal vi tro Shervin Bagheri, en av forskerne bak studien.
Forsker Shervin Bagheri sier mye forskning gjenstår før vi vil se fly med pels og fjær. (Foto: KTH)
I en strøm av vann eller luft vil en elastisk struktur som sitter fast på bakdelen av en kropp automatisk begynne å flagre – omtrent som et flagg på en flaggstang – i gjennomsnittlig samme retning som strømningen.
Men det er bare tilfelle om halen eller håret er langt. Dersom det er snakk om kortere utvekster, flagrer de i en vinkel på 20-40 grader mot høyre eller venstre.
Dermed virker det en sidekraft på kroppen. Og det betyr igjen at kroppen kan flytte seg på tvers uten å bruke energi på det, står det i en pressemelding fra KTH.
Pels på fly
Den nye kunnskapen kan komme til nytte i framtidas fly og båter, tror forskerne.
- En konsekvens i framtida kunne være å feste fleksible strukturer på fly, selv om mye forskning gjenstår, sier Bagheri.
Det er nemlig ikke umulig at en slags pels eller hale kan sørge for at framkomstmidlene våre kan klare de samme bevegelsene med mindre drivstoff.
