Sør-Afrika har verdens dypeste gruver. På jakt etter liv har forskere undersøkt vann i naturlige sprekkdannelser i fjellet under gruvegangene og funnet flere nye arter flercellet liv.

Disse lever mye lenger ned i jordskorpa enn noen andre dyr vi har kjent til.

En av disse, en nematode som har fått navnet Halicephalobus mephisto, ble funnet i et borehull laget i forbindelse med gruvedrifta. Den levde 1,3 kilometer under jordoverflaten.

Tidligere har man fra landjorda bare kjent til encellede livsformer fra så store dyp, med unntak for funn gjort på havbunnen.
 

• Se også: Ukjent liv i dypet.

Funnet kan få betydning for hvor vi skal lete når vi ser etter liv på andre planeter.

Oppdagelsen er publisert i tidsskriftet Nature.

- Må tenke nytt

- Dette kan bety at vi må tenke på nytt om hvor dyr kan leve. Det åpner muligheten for å finne dyr i andre miljøer enn vi hittil har trodd var mulig, sier mikrobiolog Antonio García-Moyano ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen til forskning.no.

García-Moyano er en av forskerne bak studien. Han deltok på prøvetakingen dypt under jorda i Sør-Afrika i forbindelse med forskningsopphold der, før han for to år siden ble tilknyttet Universitetet i Bergen.

Han forteller at det var litt av en opplevelse å bevege seg rundt i disse gruvene. Aller dypest er TauTona-gruven, som han beskriver som en by under jorda.

Forskerne hadde tøffe arbeidsbetingelser i gruvene.

Oppkalt etter Mefisto

Det ble funnet flere nematoder nede i dypet i tilknytning til gruvene. I den nylig publiserte artikkelen får H. mephisto mest oppmerksomhet.

Den er ørlite mer enn en halv millimeter lang. Navnet Mephisto henspiller på at den lille ormen i likhet med djevelske skapninger i litteraturen trives uten lys.

Den tåler høyt trykk, høye temperaturer og svært lite oksygen. Dette er et miljø der man ikke trodde det fantes annet enn encellete skapninger.

- Dette er flercellet, komplekst liv, et dyr rett og slett, understreker García-Moyano.

Tilpasset dypet


Forskerne har lagt stor vekt på å vise at nematodene lever naturlig i vannet som finnes i sprekker i fjellet.

Gjennom omfattende prosedyrer har man slått fast at de ikke er fraktet dit gjennom vann tilført i forbindelse med gruvedriften eller gjennom nylig avrenning fra overflaten.

García-Moyano sier at alle disse undersøkelse tilsa at nematodene faktisk lever der nede.

De er dessuten helt klart tilpasset et liv på dypet.

De lever av bakterier som vokser i det samme miljøet. De formerer seg ukjønnet vet at alle er hunner og produserer ferdig befruktede egg.

De kan greie seg med svært begrenset tilgang på oksygen.

Liv på Mars?

Forskerne kan ikke si noe om hvor gamle organismene er, og hvor lenge de har holdt til der nede.

De kan anslå at vannet i prøvene de tok opp var mellom 3000 og 12 000 år gamle, men beregninger av nematodenes evolusjonsmessige alder er vanskelig å gjøre.

I sin artikkel i Nature peker de på at funnet har betydning for leting etter flercellet liv på Mars og andre planeter i solsystemet vårt. Kanskje er det dypt under bakken man må lete.

Ved siden av H. mephisto, som ble funnet under gangene i gullgruven Beatrix, fant forskerne også to andre nematoder og DNA-signatur av ytterligere en. Alle funnene ble gjort på mellom 900 meter og 3,6 km dyp.

Referanse:
G. Borgonie, A. García-Moyano, D. Litthauer, W. Bert, A. Bester, E. van Heerden, C.Möller, M. Erasmus og T. C. Onstott: ”Nematoda from the terrestrial deep subsurface of South Africa,” Nature 2. juni 2011.