Til natta stilles klokkene en time tilbake. Det er jo riktig så deilig på søndag morgen, men etter en dag eller to lar vi oss ikke affisere noe nevneverdig av forandringa.

Tyske forskere mener derimot det blir verre til våren. Det ser nemlig ut til at kroppens indre ur ikke henger helt med når den ytre klokka stilles fram.

1,6 milliarder mennesker

To ganger i året gjør en fjerdedel av verdens befolkning et godt organisert tidshopp. Hver vår og høst spretter altså 1,6 milliarder mennesker smidig fram og tilbake mellom sommertid og vintertid.

Men er denne jevnlige tidsjumpinga like lett for kroppene våre, som tross alt bruker dagslyset til å justere døgnrytmen?

Till Roennberg og kollegaene ved Ludwig-Maximilan-University i München er ikke så sikre.

Verst for B-mennesker

Etter å ha gjort to studier av folks døgnrytme på ulike tidspunkt på året, konkluderer forskerne med at kroppen justerer seg fint til vintertid etter bare noen dager.

Sommertid er derimot en smule problematisk. Kroppens innebygde klokke ser rett og slett ut til å nekte å tilpasse seg forandringen, mener forskerne. Og sammenhengen gjelder særlig for B-mennesker.

- De biologiske klokkene deres forblir på standard vintertid, mens de selv må justere sin sosiale timeplan etter den framstilte klokka gjennom hele sommeren, sier Roenneberg i ei pressemelding.

Må forske mer

Konklusjonen kommer etter en studie av søvnmønsteret til 55 000 mennesker i Sentral-Europa, og en nærmere undersøkelse av 50 mennesker i ukene rundt tidsskiftene.

- Det er alt for tidlig å si om sommertid har en alvorlig langtidseffekt på helsa, men resultatene våre indikerer at vi bør ta dette på alvor og forske mer på fenomenet, sier Roennenberg.

Referanse:

T. Kantermann, M. Juda, M. Merrow & T. Roenneberg, The Human Circadian Clock’s Seasonal Adjustment Is Disrupted by Daylight Saving Time., Current Biology, vol. 17, nr. 2217, 20. november 2007.

Lenke:

Current Biology