Mer nøyaktig, er forskerne uenige om hvor utbredt fenomenet vinterdepresjoner egentlig er.

Mens noen sier at 800 000 nordmenn opplever vinterdepresjoner, mener andre at dette er en stor overdrivelse og en sykeliggjøring av den norske befolkningen.

Mot vinterdepresjon?

Lysterapi har for så vidt en dokumentert virkning på den smale diagnosen “depresjon med sesongvariasjon”, men man regner ikke med at mer enn én prosent av den norske befolkningen lider av denne sykdommen.

Vinterdepresjon er nemlig ingen offisiell diagnose, men snarere et begrep som har festet seg til den tretthetsfølelsen og det lave energinivået mange opplever om vinteren - altså har vinterdepresjoner lite å gjøre med den psykologiske diagnosen depresjon.

Om lysterapien virker på vintertrøtthet, er ikke dokumentert.

Lurelys?

Når det gjelder de undersøkelsene hvor det er dokumentert en viss virkning av lysterapi, skal det sies at det er vanskelig å drive såkalte dobbeltblinde tester. Hvordan skal du gi placebo lysbehandling? Hvordan kan du lure noen til å tro at de får lysbehandling, uten at de egentlig får det?

Dermed er det vanskelige å vite om en effekt virkelig skyldes terapilampene, eller om det bare er en forbigående narreeffekt.

I tillegg bør det nevnes at de påstått terapigivende dagslyslampene koster fra 2 500 kroner og oppover. Prinsippet er at du skal ha en lampe med hvitt lys - altså hele lysspekteret, med en lysstyrke på opp til 10 000 lux, og det svir i lommeboka.

Virker mot det meste?

Behandling med lys er et relativt nytt og populært behandlings- og forskningsfelt, og har fått mye omtale i media de siste årene. Allerede er lysterapi den foretrukne behandlingsmetoden mot vinterdepresjoner, men det er likevel få som tilbyr den.

Dette er noe som de fleste pasienter gjennomfører på egen hånd.

Behandlingen har en gunstig virkning mot depresjoner, spiseforstyrrelser, premenstruelle lidelser, søvnproblemer og problemer ved skiftarbeid og jet lag, skal vi tro en artikkel om temaet publisert i Tidsskrift for norsk psykologisk forening.

Så hvordan henger det hele sammen?

Det finnes en biologisk klokke i alle pattedyr som blant annet regulerer rytmene for søvn og våkenhet, kroppstemperatur, aktivering og utskilling av hormoner. Forskjellige menneskers indre klokke kan variere litt, men hver dag stilles den slik at den blir tilpasset døgnet på 24 timer. 

Den viktigste tidsgiveren er den naturlige vekslingen mellom lys og mørke. De som taler lysterapiens sak, antar at kunstig lys kan hjelpe til med å stille klokka riktig, i de tilfellene hvor den ikke klarer å korrigere seg tilbake til 24-timers døgnet selv.

Når og hvor lenge?

Lysbehandling blir som regel gjennomført ved at pasienten sitter med øynene vendt mot en lampe med en flat skjerm og eksponeres for lys med høy intensitet; vanligvis mellom 2 500 og 10 000 lux (lux er måleenheten for lysstyrke).

Men det er ikke bare å løpe i butikken og kjøpe en lampe du kan sitte foran når du har tid. Når på døgnet man bør eksponeres for lyset, og hvor lenge, er avhengig av hvilket problem du sliter med.

Forskerne har ikke klart å finne ut hva som er optimal lysstyrke og eksponeringstid for forskjellige lidelser, og det er usikkert om behandlingen er like effektiv på alle aldersgrupper.

Mye søvnproblemer

En tredjedel av befolkningen opplever søvnproblemer i perioder. En av ti har kroniske søvnproblemer. Ved tradisjonell behandling av søvnproblemer brukes ofte medikamenter, som ikke representerer noen langvarig løsning på problemet, og som i enkelte tilfeller kan gjøre søvnproblemene verre.

Ved å finne ut hva som er galt med søvnrytmen, er det mulig at pasientene kan komme seg inn igjen i riktig takt ved hjelp av lysterapi.

- Jeg har en viss tro på at lyslampene kan virke mot søvnproblemer. Å sette inn mye sterkere lys i offentlige bygninger kunne for eksempel vært en fordel i Nord-Norge, sier førsteammanuensis Vidje Hansen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø.

Han sliter selv med søvnproblemer om vinteren, og har gått til innkjøp av en lysboks. Men han er ikke helt sikker på om den har noen effekt.

- Prestisjetunge amerikanske tidsskrifter har prøvd å slå fast at det virker, men jeg er skeptisk - jeg vet ikke, sier han.

Nadir

Man kan ikke måle døgnrytmen direkte, så man måler gjerne kroppstemperatur og melatoninutskillelse som indikatorer for den biologiske klokkas fase. Hos friske personer med normalt søvnmønster er kroppstemperaturen lavest rundt klokka 04:00-05:00 om natta, cirka to timer før oppvåkning.

Dette bunnpunktet, som også gjelder for aktivering, kalles nadir.

Eksponeres du for lys før nadir, for eksempel om kvelden, vil det endre rytmene til et senere tidspunkt. Lyseksponering etter nadir, for eksempel om morgenen, vil endre rytmene til et tidligere tidspunkt.

Lys om morgenen eller kvelden?

Det finnes mange forskjellige typer søvnproblemer. Noen sliter med en forsinket søvn i forhold til et normalt søvnmønster. De har problemer med å falle i søvn, og med å våkne om morgenen. Nadir inntreffer på et senere tidspunkt enn det som er vanlig. For å korrigere denne typen døgnrytme må lysbehandling gis om morgenen, like etter at pasienten våkner.

En annen type søvnproblem er tretthet og tidlig sovning om kvelden, kombinert med at man våkner veldig tidlig om morgenen. Nadir inntreffer da på et tidligere tidspunkt enn vanlig. I slike tilfeller bør lysbehandlingen gis like før sengetid.

Det er altså viktig å kartlegge søvnvanskene før man starter en eventuell lysbehandling. Eksponering av lys på feil tidspunkt kan forverre snarere enn bedre søvnen.

Tidlig lys for de fleste

Hos de fleste vintertrøtte er effekten best dersom de blir eksponert for lys tidlig om morgenen.

Forskerne er langt fra enige om hva som er mekanismene bak den påståtte antidepressive effekten av lyseksponering. Det er lansert et stort knippe teorier, som varierer fra hypotesen om at lyset regulerer døgnrytmen, til at lyset hjelper til med riktig hormonproduksjon.

Man antar at både vinterdepresjoner og vanlig depresjon kan ha en felles årsaksbakgrunn, og noen få forsøk er gjort med lysbehandling også her, men resultatene er sprikende.

PMS og spiseforstyrrelser

I noen studier er det funnet at lyseksponering om kvelden i uken før menstruasjonen fører til en betydelig reduksjon i de depressive symptomene ved premenstruell dyrforisk lidelse, men en annen studie fra 1993 fant ut at effekten ikke var større enn placebo. Det trengs altså mer dokumentasjon.

Spiseforstyrrelser er ofte ledsaget av depressive lidelser - nærmere en tredjedel av bulemikere har alvorlig depressiv lidelse. Effekten av lysterapi er studert i forhold til pasienter med både bulimi og årstidsavhengig depresjon, med positiv effekt, men forskerne er ikke sikre på om det var på grunn av en placeboeffekt, eller om lyset virkelig hjelper.

Demens

Eldre opplever ofte søvnforstyrrelser, spesielt de med Alzheimers sykdom og andre demenstilstander. Lysbehandling ved demens er også av ny dato, men det er allerede kommet rapporter om økt søvn om natten og reduksjon av søvn om dagen.

Undersøkelsene har også vist reduksjon av rastløshet og uro. Bare å øke belysningen i de eldres oppholdsrom har vist seg å forbedre døgnrytmen for aktivitet hos pasienter med demens.

Uklart om bivirkninger

De vanligste bivirkningene ved lysterapi er irriterte øyne og hodepine, men det ser ut som plagene er kortvarige. Det er ikke dokumentert øyeskader som følge av lyseksponeringen, men lyset man utsettes for er sterkt, så her trengs det også mye bedre dokumentasjon.

Lys som alternativ behandlingsmetode er på et innledende stadium både når det gjelder forskning og anvendelse, så det er nok verdt å tenke seg om to ganger før du blåser tre tusenlapper på en lysboks.

Lenke:

Lysende forening: Norsk forening for lysstimulering