TV-serier har ofte benyttet seg av innspilt latter. Kanskje kompenserer det for noe som egentlig ikke er så morsomt? (Foto: Syda Productions/Shutterstock/NTB scanpix)
TV-serier har ofte benyttet seg av innspilt latter. Kanskje kompenserer det for noe som egentlig ikke er så morsomt? (Foto: Syda Productions/Shutterstock/NTB scanpix)

Vitser blir morsommere når det blir lagt på kunstig latter

Bokselatteren runger fra tv hver gang skuespillerne leverer en vits. Og vi ler mer.

Publisert

Friends, Two and a Half Men og The Big Bang Theory er blant de mange tv-seriene som bruker latter på boks.

Etter en vits eller et artig poeng, hører vi latter som er innspilt på forhånd.

Men hvorfor bruker seriemakerne kunstig latter? Stoler de ikke på at publikum vil synes at vitsen er god og selv stå for latteren?

En ny studie publisert i tidsskriftet Current Biology viser at bokselatteren gjør at vitsene fremstår som morsommere.

OK å le

Forskerne sjekket ut effekten av bokselatter på personer med og uten autisme. De lot deltakerne høre på førti vitser etterfulgt av to typer ferdig innspilt latter. En bokselatter var behersket, den andre var mer spontan og ekte.

Alle deltakerne syntes vitsene var morsommere da de ble fulgt av lyden av latter. Vitsene var morsomst da forskerne spilte av den hjerteligste latteren, framfor den mer beherskede latteren.

Hør forskjellen her:

– Latteren påvirker hvor morsomme vitsene virker, og jeg tror det er fordi latter er et viktig signal for oss mennesker, sa Sophie Scott til The Guardian. Hun er professor i kognitiv nevrovitenskap ved University College i London.

– Du får ikke bare informasjon om at det er morsomt, men også at det er OK å le, sa Scott.

For når vi vi le, gjør vi en vurdering om det er sosialt akseptabelt å le eller ikke. Latteren på boks kan fungere som drahjelp.

Vitser med forbedringspotensial

Før forsøket trålet forskerne internettet etter vitser. De skulle være både tørre og dårlige.

Her er et par:

  • What does a dinosaur use to pay the bills? Tyrannosaurus cheques.
  • What’s orange and sounds like a parrot? A carrot.

For å finne ut hvor morsomme disse vitsene var, satte forskerne igang studenter med å vurdere dem på en skala fra en (dårligst) til syv (best).

Vitsene fikk vurderinger i det nedre sjiktet, fra 1,5 til 3,75 poeng.

Så fikk forskerne en komiker til å lese opp vitsene for de 72 voksne som deltok i studien. 24 av dem hadde autismediagnose.

Hver vits ble etterfulgt av innspilt latter, som enten var den ekte, spontane eller den mer beherskede latteren.

Deltakerne fikk så beskjed om å vurdere vitsene på den samme skalaen, fra en til syv.

Spontan latter best

Forskerne fant ut at begge typer bokselatter førte til at deltakerne ga vitsene høyere poeng. De med autisme ga vitsene bedre score enn de uten diagnose.

Vitsene som ble etterfulgt av den spontane latteren ble tatt best imot.

Den beherskede latteren økte gjennomsnittscoren til vitsene med rundt ti prosent, sammenlignet med femten til tjue prosent for den spontane latteren, ifølge Scott.

Fremprovosert eller ikke: Tjue prosent humør-økning gjør kanskje underverker?

Referanse:

Sophie K. Scott m.fl. Modulation of humor ratings of bad jokes by other people’s laughter: Current Biology. Publisert 22. juli 2019. DOI: https://doi.org/10.1016/j.cub.2019.05.073