Annonse
I disse bassengene i pilotanlegget på Hamar, gjør de forholdene optimale for mikroorganismer som tar opp fosfor fra kloakkvannet. (Foto: Chris Veløy, NRK)

Skal gjenvinne livsviktig stoff fra kloakken

Et nytt patent hos et renseanlegg på Hamar gir et lite, men viktig bidrag til å hindre en global matvarekrise.

Publisert

I samarbeid med NRK

 

Struvitt

  • Stoff som inneholder fosfor og kan brukes som gjødsel
  • Dannes når ubundet magnesium, ammonium og fosfor reagerer med hverandre
  • Hias på Hamar vil gjenvinne fosfor ved å felle ut struvitt fra avløpsvannet

Kilde: Torgeir Saltnes, Hias

Fosfor er et grunnstoff som er avgjørende for alt liv på jorda. Det moderne landbruket er helt avhengig av å gjødsle med fosfor for å fore den økende befolkninga på jorda.

Men gruvene som fosforet i kunstgjødsla kommer fra er i ferd med å tømmes. Mange forskere frykter en global matvarekrise.

Skal gjenvinne fosfor fra kloakken

På Hamar utvikler avløpsselskapet Hias en metode for å gjenvinne det livsviktige stoffet.

– Målet vårt er å samle sammen og ta ut fosfor fra avløpsvann, og så lage gjødsel av det, sier Torgeir Saltnes, ansvarlig for prosessutvikling i Hias, til NRK.

Som alt anna levende, har vi mennesker fosfor i oss. Litt av det havner i kloakken hver gang vi går på do.

Norske renseanlegg har lenge fjerna fosfor fra avløpsvannet for at det ikke skal slippe ut i fjorder og innsjøer og forårsake algeoppblomstring.

Torgeir Saltnes er dr. ingeniør og ansvarlig for prosessutvikling ved Hias på Hamar. (Foto: Bjørn Steinar Gundersen, NRK)

Men de fleste renseanlegg bruker kjemikalier til dette, og med en kjemisk prosess er det så å si umulig å hente ut fosforen fra slammet.

Patent på biologisk prosess

Derfor har Hias tatt patent på en ny biologisk renseprosess.

– Vi legger forholdene til rette for at mikroorganismer som har evne til å ta opp mye fosfor skal trives, forteller Saltnes.

Inne i anlegget er det bassenger med avløpsvann. Oppi bassengene ligger små plastbrikker hvor disse mikroorganismene vokser.

– Vi sørger for eksempel for at mikroorganismene har nok luft når de trenger det, og at de ikke har luft når de ikke skal ha det.

På slike plastbrikker vokser mikroorganismene som tar opp fosfor fra avløpsvannet. (Foto: Bjørn Steinar Gundersen, NRK)

Når mikroorganismene får utvikle seg under optimale forhold, gjør de jobben med å rense ut fosforet. På plastbrikkene danner det seg en biofilm, et slags belegg, og det er herfra Hias nå vil gjenvinne fosforen.

Kunne vært sjølforsynte med fosfor

Ola Hanserud er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi. (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)

– I de store byregionene kan avløpsvann være en viktig kilde til fosfor, sier Ola Hanserud til NRK.

Han er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi.

– I Norge er vi litt bakpå på dette feltet fordi vi har hatt råd til å kjøpe kunstgjødsel, og fordi det ikke har vært krav om å forvalte ressursene bedre.

Ifølge Hanserud har vi så mye fosfor i avløpsvann og husdyrgjødsel at vi fint kunne vært sjølforsynt med fosforgjødsel.

– Hvis politikerne hadde bestemt at vi skulle være sjølforsynte, ville vi vært det, sier han.

Klart om to-tre år

Teknologien for å hente ut fosforen fra biofilmslammet, er allerede i bruk flere steder i Europa.

Slik ser stoffet struvitt ut. Det blir resultatet når magnesium, ammonium og fosfor reagerer med hverandre. Struvitt kan brukes som gjødsel. (Foto: Bjørn Steinar Gundersen, NRK)

– Vi håper å ha et gjenvinningsanlegg klart i løpet av to til tre år, sier Torgeir Saltnes ved Hias.

Powered by Labrador CMS