Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I 96 av 100 tilfeller blir det vellykket landing, når ertebladlusa Acyrthosiphon pisum ramler på flukt fra fienden - marihøna.
Det rapporterer forskere i februarutgaven av tidsskriftet Current Biology.
Vi skal ikke se bort fra at det likevel ender med døden et sted i bladverket. Men i denne omgang holder vi oss til det lille insektets fallteknikk.
Ofte klarer ertebladlusa å lande litt lenger ned på planten, takket være at den har klebrige bein. Slik unngås en enda mer farefull landing på bakken.
Øke sjansene for overlevelse
Forskere fascineres av luftferden til den unnselige skapningen, som verken har vinger eller andre kroppslig trekk som tilsynelatende imponerer i luften.
Liten av vekst, storslått landing. (Foto: Current Biology, Ribak et al.)
Det viser seg imidlertid at A. pisum har lært seg å holde kropp og lemmer i en spesiell stilling, som gjør at den klarer å holde seg så stabil at en lander med lemmene ned.
- Dyr er i stand til å uføre bemerkelsesverdige ting for å øke sjansene for overlevelse, konstaterer Gal Ribak ved Technion-Israel Institute of Technology i nøkterne ordelag
Vedheng er viktig
- Det som forundret oss var at bladlusa tilsynelatende gjorde så lite for å rette seg opp. Kropsstillingen var rimelig lik gjenom hele fallet, fortsetter Ribak i et presseskriv fra Cell Press.
Luftmotstanden mot bladlusenes lille vedheng bak på kroppen er en viktig faktor for landing på bena, uavhengig av utgangsposisjon, viser forskernes matematiske modeller.
Det handler om en langsgående stabilitet, en av de tingene ingeniører som skal utforme fly må tenke over.
Referanse:
Ribak et al.: Adaptive Aerial Righting during the Escape Dropping of Wingless Pea Aphids. Current Biology, februar 2013
