Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: (Illustrasjon: iStockphoto))
Vi vet at fenomenet finnes: Noen mennesker har tydelige minner om begivenheter som de vet aldri utspilte seg i virkeligheten.
Som oftest er slike falske minner uskyldige, og kan i høyden føre til en smule krangel om familiehistorien under julemiddagen.
Men de uriktige erindringene kan også skape problemer. Det finnes flere tilfeller hvor tiltalte i rettssaker er funnet skyldig etter uttalelser fra øyenvitner, men hvor senere DNA-spor har vist at dommen var feil.
Noen mennesker kan også huske overgrep eller andre traumatiske opplevelser som faktisk ikke har funnet sted.
Men hva er det som skjer i hjernen vår når slike falske minner oppstår?
Etter å ha tuklet med minnene til en gjeng mus, tror et team av forskere fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) at de er et skritt nærmere svaret.
Susumu Tonegawa og kollegaene hans har klart å skape falske minner i hjernen på mus.
Lysende minner
Stuntet var mulig takket være helt nye teknikker for å manipulere nettverk av celler inne i hjernen.
Nyere forskning har vist at minner om spesielle hendelser blir til ved at noen av nervecellene i hjernen endrer seg og at det dannes nye forbindelser mellom dem. Når vi husker hendelsen, aktiveres dette lille nettverket av celler.
De siste årene har forskerne klart å få nervecellene som er med når et minne dannes til å lage et protein som heter channelrhodopsin. Dermed kan man si at minnet blir fysisk merket inne i hjernen. Og så til den virkelig geniale delen:
Når proteinet channelrhodopsin stimuleres med lys, aktiverer det cellene det sitter på. Det betyr at forskerne kan lyse på hjernen, og slik få mus til å huske en spesiell hendelse.
Det er en variant av denne mekanismen Tonegawa og co har brukt til å skape falske minner.
Skummelt kammer
Forskerne slapp først forsøksmusa inn i et trygt kammer – kammer A. Og mens musa utforsket dette rommet, dannet den nye minner merket med channelrhodopsin.
Annonse
Forsøksmusa slipper inn i det trygge kammer A. Den danner nye minner merket med channelrhodopsin. Dagen etter plasseres musa i kammer B, hvor det får et mildt støt under føttene. I samme øyeblikk bruker forskerne lys til å aktivere minnene om kammer A. Den tredje dagen slippes forsøksdyret igjen inn i kammer A, hvor den fryser i frykt selv om den aldri har opplevd noe skremmende i dette kammeret. (Foto: (Illustrasjon: Collective Next))
Neste dag ble musa plassert i et nytt, annerledes kammer – kammer B. Etter en stund fikk dyret et mildt støt under føttene. Dette skremte musa. I samme øyeblikk brukte forskerne lys til å aktivere minnene om kammer A.
Musa hadde altså en skummel opplevelse i rom B, mens den kom til å tenke på det trygge rom A.
Den tredje dagen ble forsøksdyret igjen sluppet inn i kammer A. Da musa entret rommet, frøs den i frykt, selv om den aldri hadde opplevd noe skremmende i dette kammeret.
Forskerne hadde altså skapt et falskt minne om uhyggelige hendelser i rom A.
Upålitelige minner
Antagelig opplevde musa minnet som en virkelig erindring. Det så ut til at minnet aktiverte fryktreaksjoner i hjernen på akkurat samme måte som gjenkallelser av faktiske hendelser i hukommelsen.
Forskerne tror falske minner hos mennesker kanskje også kan dannes på samme måte som hos musene i studien.
Hvis vi opplever noe mens vi tenker på en tidligere hendelse kan de to kanskje blande seg slik at det oppstår falske erindringer.
Men kanskje lages falske minner også på flere andre måter? Det er nettopp slike spørsmål vi kan begynne å finne ut av, mener forskerne bak den nye studien.
- Hukommelsen er ikke noen kopi, men heller en rekonstruksjon av den verden vi har opplevd, sier Steve Ramirez, en av forskerne bak prosjektet.
De nye nevrologiske forklaringene på hvordan falske minner dannes er en påminnelse om hvor upålitelig hukommelsen faktisk er, mener forskerne.
Dette kan være nyttig viten, for eksempel for folk i rettssystemet og andre instanser som skal forholde seg til øyenvitneutsagn.
Referanse:
S. Ramirez, X. Liu, P. A. Lin, J. Suh, M. Pignatelli, R. L. Redondo, T. J. Ryan, S. Tonegawa, Creating a False Memory in the Hippocampus, Science, 26. juli 2013, vol 341, s 387-391.
