Sånn kan det gå

Svenske forskere har regnet seg frem til hvorfor noen dyr kan gå med en gang de blir født, mens babyer gjerne venter et års tid.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Føll reiser seg opp og begynner å gå bare minutter etter de er født. Svenske forskere mener det er fordi hjernen deres utvikler seg raskere enn vår. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"Føll reiser seg opp og begynner å gå bare minutter etter de er født. Svenske forskere mener det er fordi hjernen deres utvikler seg raskere enn vår. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Det er hjerneforskere ved universitetet i Lund og høyskolen i Kristianstad som nå kan slå fast at mekanismene som gjør at vi begynner å gå er nesten helt like hos svært mange ulike pattedyrarter.

Forskerne har laget en modell som kan regne ut når en art skal greie å gå. For å kunne gjøre regnestykket må de vite hvor mye en ferdigutviklet hjerne veier og om arten går med hælene nedi eller går på tærne slik som katter og hester.

Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Hjernens utvikling

Martin Garwicz, som ledet studien, sier til LiveScience at nervemekanismene som gjør at et dyr greier å gå aktiveres på omtrent det samme stadiet i hjernes utvikling hos mange svært ulike arter.

For eksempel kan en baby lære å gå mot slutten av sitt første leveår, mens en elefantunge kan gå etter bare én dag, men det er fordi elefanten blir født med en mye mer utviklet hjerne enn babyen.

"Etter under én dag reiser elefantungen seg opp og begynner å gå. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"Etter under én dag reiser elefantungen seg opp og begynner å gå. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Fra marsvin til sjimpanser 

Garwicz har tidligere studert både rotter og ildere, og han la da merke til at de to artene begynte å gå på samme stadie i hjernens utvikling. Han trodde først det var tilfeldig, men fikk etter hvert med seg noen kollegaer og begynte å jobbe på en forklaringsmodell.

Først så forskerne på forholdet mellom hjernens størrelse og hvordan kroppsdelene utvikler seg, og deretter begynte de å studere hele 24 ulike pattedyrarter. Forskerne så på alt fra marsvin og sau til kameler og sjimpanser.

Men i stedet for å se på hvor lang tid det tok fra dyra ble født til de begynte å gå, startet forskerne stoppeklokka ved unnfangelsen.

Fotsålen nedi = komplisert

Det første de så på var sammenhengen mellom evnen til å gå og størrelsen på hjernen. Deretter oppdaget de at måten man går på også har betydning, men ikke i like stor grad som hjernen.

De så for eksempel at dyr som går med hele fotsålen nedi bakken, slik som oss mennesker, bruker lenger tid på å lære å gå.

Forskerne tror dette har å gjøre med at denne måten å gå på er mer komplisert enn slik for eksempel hester går, og derfor tar metoden lenger tid å utvikle.

Ganske like andre pattedyr

På bakgrunn av studiene sine mener forskerne at de velkjente teoriene om at vi lærer å gå så sent fordi hjernen vår er så avansert, eller fordi vi har så store hoder som små, er feil.

Garwicz sier nemlig at det går an å bruke den nyutviklede modellen til å regne ut når babyer begynner å gå, uten å ta hensyn til at vi går på to bein eller har mer avanserte hjerner enn andre pattedyr. 

Derfor mener han alle pattedyrhjerner er ganske like, og at noe av det som skiller vår hjerne fra mange av pattedyrenes er den lange tiden menneskehjernen bruker på å utvikle seg, og at dette skjer etter at vi er født i stedet for inne i mammas mage. 

Her kan du se en sjiraff ved Dublin Zoo ta sine første skritt, bare minutter etter den er født:

Kilde:

Martin Garwicz et. al., A unifying model for timing of walking onset in humans and other mammals, Proceedings of the National Acedemy of Sciences, December 2009

Powered by Labrador CMS