Forskere fra Australias føderale etat for vitenskapelig forskning (CSIRO) har funnet en sopp som trekker til seg gull fra omgivelsene.
Gullsoppen kalles egentlig Fusarium oxysporum, og ble funnet sør for Perth i Australia. Gullet festes til soppens tråder gjennom oksidering.
Viktig for nedbryting
Det kan vise seg å være en biologisk fordel for soppen å trekke til seg gullet. Den blir nemlig større og sprer seg raskere enn de soppene som ikke samhandler med det edle metallet.
– Sopp er kjent for å spille en viktig rolle i nedbryting og resirkulering av organisk materiale, som blader og bark, samt for resirkulering av andre metaller, inkludert aluminium, jern, mangan og kalsium, sier forsker Tsing Bohu i en pressemelding på forskningsetatens hjemmesider.
– Men gull er så kjemisk inaktivt at denne interaksjonen både er uvanlig og overraskende – det måtte sees for å bli trodd, sier han.
Australia er verdens nest største gullprodusent, og mens gullproduksjonen nådde rekordhøyder i 2018, viser målinger at produksjonen snart kan avta – med mindre nye gullforekomster blir funnet, skriver CSIRO.
Mer gull under overflaten
I jakten på gull under bakken, ser gullgraverne etter hint på jordens overflate. Forskningsgruppen har blant annet funnet gull i bladene på trær, der treet har sugd gullet opp fra bakken, og lagret det i bladene. Også gullpartikler i termitthauger kan brukes som hint.
Mycelium på bakken vitner om at gullsoppen er nær. (Foto: taviphoto / Shutterstock / NTB scanpix)
Ravi Anand, sjefsforsker ved CSIROs, forteller at bransjen bruker stadig mer innovative måter å finne gull på.
– Vi vil forstå om soppene vi studerte, kjent som fusarium oxsporum – og deres funksjonelle gener – kan brukes i kombinasjon med andre leteverktøy for å hjelpe industrien til å rette seg mot potensielle områder på en måte som har mindre påvirkning og er mer kostnadseffektive enn boring, sier han i pressemeldingen.
Soppen finnes i jorda rundt omkring i verden, men gullgravere kan ikke gå ut i skogenog se etter sopp som glitrer. Gullpartiklene kan nemlig bare ses under et mikroskop.
Referanse:
Tsing Bohu og Ravi Anand m.fl. Evidence for fungi and gold redox interaction under Earth surface conditions, Nature Communication. Publisert 23. mai 2019. Doi: https://doi.org/10.1038/s41467-019-10006-5
