Marc Hauser forsker på moral hos dyr og mennesker. Nå tyder mye på at han selv har brutt moralske regler og etiske normer. Harvard har gransket professoren i tre år for vitenskapelig uredelighet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Marc Hauser (Foto: Gaye Gerard/Getty Images)
Marc Hauser
Hauser er professor i psykologi, organisme- og evolusjonsbiologi, i tillegg til biologisk antropologi på Harvard University. Der leder han også laboratoriet for kognitiv evolusjon, og er medleder av forskningsprogrammet Mind, Brain and Behavior.
Han har fått flere utmerkelser og har flere ganger blitt kåret til beste foreleser av studentene ved Harvard.
Hauser er forfatter av blant annet: The The Evolution of Communication og Moral Minds: How Nature Designed Our Universal Sense of Right and Wrong. Han har også vært svært aktiv I populærvitenskapelig formidling, gjennom mediene og bøker.
Marc Hauser er professor i studier av sosial adferd hos dyr og forfatter på flere hundre vitenskapelige artikler og en rekke bøker, den mest kjente heter Moral Minds. Han er en av Harvards mest profilerte forskere og internasjonal stjerne i sitt fag.
Nå har arbeidsgiver Harvard University trukket tilbake en av hans publikasjoner, og bedt om at to andre korrigeres. Professoren selv har gått ut i permisjon – offisielt for å skrive en bok.
Nyheten har slått hardt ned innad på Harvard, og i fagmiljøene Hauser har vært en del av. Forskere er bekymret for skadevirkningene på omdømmet til hele fagfeltet. Samtidig stiger irritasjonen over Harvards hemmeligholdelse av omfanget på og konkret innhold i skandalen.
Trond Amundsen er professor i etologi, det vil si studier av dyrs sosiale adferd, som er samme fagfelt som Marc Hauser. Han har fulgt saken nøye, og er ikke fornøyd med Harvards håndtering av saken.
- Nå vet vi ikke om Hauser “har glemt å betale avisen i kassa”, eller om han har ranet hele butikken. Det er et stort problem at Harvard ikke vil offentliggjøre utredningen av Hauser og dens konklusjoner. Vi vet rett og slett ikke hva han har gjort seg skyldig i, eller om han har handlet med forsett, sier Amundsen som jobber ved Institutt for biologi på NTNU.
Studenter varslet
Granskningen av Hauser startet for tre år siden. Det var studentene hans som varslet universitetet om at de var bekymret over hvordan han tolket dataene.
Harvard har ikke offentliggjort resultatene av granskningen, men nylig avslørte Boston Globe resultatet: Universitetet har funnet tilfeller av vitenskapelig uredelighet i professorens arbeider.
Én vitenskapelig artikkel er trukket tilbake, mens to andre er korrigert – og tidsskriftene de ble trykket i er bedt av Harvard om å publisere rettelser.
Harvard har også varslet to offentlige finaniseringskilder, som har gitt forskningsmidler til Hauser. Heller ikke disse to har uttalt seg om saken så langt.
Moral og språk hos dyr og mennesker
Kan bomullstopptamariner skille mellom ulike stavelser eller ikke? Dette eksemplaret av arten befinner seg på Louisville Zoo, USA. (Foto: Wikimedia Common)
Hauser har hatt et bredt forskningsmessig nedslagsfelt. Han har jobbet i skjæringspunktet mellom psykologi, evolusjonsbiologi og nevrovitenskap.
Hauser har studert utviklingen av sentrale egenskaper hos mennesker, som moral, språk og regneferdigheter, gjennom å se på forekomsten av de samme egenskapene hos dyr.
Artikkelen som er trukket tilbake av Harvard beskriver hvordan en type aper – bomullstopptamariner – lærte å skille mellom ulike stavelser, akkurat som menneskebabyer gjør i sin språkutvikling. Dette skulle bidra til kunnskap om evolusjon av språk, ifølge Hauser og hans to medforfattere.
Nå har Harvard meldt til tidsskriftet Cognition der studien ble publisert, at deres interngransking konkluderer med at dataene ikke støtter resultatene slik de beskrives av forskerne. Hauser har i en e-post tatt på seg ansvaret for feilen, skriver Science i dag.
De to andre vitenskapelige arbeidene det er funnet feil i, beskriver hvordan ulike aper forstår menneskelige fakter.
En av artiklene som Harvard ønsker å rette opp, ble publisert i Science i 2007. Her uttaler en talskvinne for tidsskriftet at redaktørene ikke føler seg komfortable med å gjøre rettingene, før de har sett resultatene av Harvard-undersøkelsen, skriver Nature News.
Sukkertøy eller hele butikken?
Annonse
Etter at granskere gikk inn på Hausers laboratorium og tok med seg datamaskinene hans for tre år siden, har ryktene gått. Men det har altså vært taust fra Harvard. Nå etter at Boston Globe skrev om granskingen og de tre kritikkverdige publikasjonene, uttrykker forskere frustrasjon over Harvards manglende vilje til å avsløre hva de faktisk har funnet av feil i Hausers forskning.
Trond Amundsen er enig i kritikken mot Harvard.
- Det er ikke mulig å vite om svakhetene ved arbeidene som blir trukket tilbake eller korrigert, skyldes bevisst eller ubevisst dårlig praksis.
- Den ene ytterligheten er at han – ubevisst – har strukket sine tolkninger lenger enn data tilsier, samt rotet bort noen av sine rådata. Sånt er selvsagt ikke bra, men noe mange forskere ubevisst har gjort seg skyldig i. Den andre ytterligheten er at dataene er manipulert eller fabrikkert, som er det verste man kan gjøre i vitenskapen, sier Amundsen til forskning.no.
- Har man glemt å betale for et sukkertøy, bør man ikke dømmes som skapsprenger. Men vitenskapen er sensitiv - fordi tillit og ærlighet er helt grunnleggende forutsetninger for all vitenskapelig diskurs, mener Amundsen.
Trond Amundsen (Foto: Privat)
Han underviser også i forskningsetikk og mener at åpenhet i slike saker er nødvendig.
- Både for pressen og forskersamfunnet bør det være tankevekkende og dypt problematisk at den informasjonen som best kan gi grunnlag for å klarlegge hva Hauser er skyldig i holdes tilbake. Det bør også være problematisk for Hauser selv.
- Beskytter Harvard her sitt eget skinn? Eller Hausers? I så fall tror jeg det er en strategi som vil virke mot sin hensikt, for begge parter. Slike saker er alvorlige fordi de påvirker folks oppfatning av forskernes troverdighet. Hvordan skal folk vite at vi andre ikke jobber på samme måten? spør Amundsen, som tror at Harvard blir nødt til å lette på lokket etter hvert.
En tidligere forskningsassistent har røpet noe av innholdet i kritikken mot Hauser. The Chronicle of Higher Education referer et interndokument som beskriver hvordan Hauser fikk andre resultater enn sine medarbeidere, da han observerte rhesusapers forståelse av lyder.
Har noe av arbeidet verdi?
Det internasjonale fagmiljøet vet nå ikke hvordan de skal forholde seg til Hausers store vitenskapelige produksjon.
- Forskere som jobber på feltet, der flere gjerne vil bygge på Marcs resultater, må vite nøyaktig hva som er resultat av vitenskapelig uredelighet. Å holde ting hemmelig, setter fart i ryktene, sier Robert Seyfarth til Nature News. Seyfarth er Marc Hausers tidligere veileder, .
Annonse
- Hvordan skal forskersamfunnet forholde seg til forskere med en stor produksjon hvor enkeltarbeider viser seg å være vitenskapelig uredelige? Stiller det spørsmålstegn ved hele hans produksjon, eller er det bare disse arbeidene? spør Amundsen som har fulgt Hausers vitenskapelige produksjon med både interesse og respekt.
Andre forskere er redde for at hele fagfeltet vil få lide.
- Det er en katastrofe. Dette er et svært lite fagfelt – hvis en framstående person er under mistanke, faller en liten bit av mistanken på alle, sier primatforsker Frans de Waal på Emory University, Georgia til Nature News.
Også kritisert tidligere
Hauser har blitt kritisert tidligere. I 1995 forsøkte evolusjonspsykolog Gordon Gallup på State University of New York i Albany å reprodusere et forsøk Hausers forskergruppe hadde gjort. Hauser hevdet at tamarind-aper kunne gjenkjenne sitt eget speilbilde som seg selv, og ikke som en annen ape.
Gordon Gallup ba om å få utlevert videofilmene fra eksperimentet, men da han så gjennom filmene, fant han ingen bevis for selvgjenkjennelse hos apene, og kritiserte Hauser offentlig.
- Jeg ble sjokkert da jeg satte meg ned og så filmene. Det fantes ikke et fnugg av bevis, sier Gallup til New Scientist.
Hauser gjentok eksperimentet sitt noen år senere, og fikk heller ikke samme resultater som tidligere.
Saken reiser også spørsmål om medforfatteres rolle. Dette har vært diskutert også i Norge, i forbindelse med Sudbø-saken, der en forskers juks kom som en overraskelse på forskerne som var medforfattere på vitenskapelige publikasjoner, basert på Sudbøs data.
Gary Marcus, professor i psykolog på New York University og medforfatter av den tilbaketrukne artikkelen, sier at han skrev innledningen og konklusjonen på artikkelen, basert på dataene Hauser hadde samlet inn og analysert.
- Jeg så aldri rådataene, bare hans oppsummeringer, sier Marcus til Boston Globe.
Det er ikke kjent hvilke følger granskingen får for Hauser, eller for hans medarbeidere og medforfattere – utover at artikler har blitt korrigert.
Annonse
- Oppi det hele må vi heller ikke glemme rettsvernet til den som er mistenkt for vitenskapelig uredelighet. Det er en grusom anklage å få mot seg hvis man er uskyldig. Uansett skyld har nok ikke Hauser det godt nå, mener Trond Amundsen.
- Også forskere har krav på et rettsvern. Derfor er det viktig å få alle sakens fakta opp på bordet, slik at vi kan slå fast om Hauser er skyldig eller uskyldig. Det er ikke minst viktig for Hauser.
Og hovedpersonen selv skriver altså på en ny bok. Ironisk nok har boka arbeidstittelen: Evilicious: Why We Evolved a Taste for Being Bad.
