Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvithval, Delphinapterus leucas, i Atlanta Aquarium. (Foto: Greg Hume/Wikimedia Commons)
Biologer arbeider høyt og lavt i dyreriket og finner oppsiktsvekkende nyheter om våre svømmende, flygende og krypende venner. Her er et utvalg av forskning.nos dyresaker fra 2012:
Hvithval er kjent for å lage underlige lyder, men kan de snakke som oss? En hvithval ved navnet NOC lagde faktisk lyder som hørtes ut som menneskestemmer.
Opptak av den pratesyke og nå avdøde hvalen viser at den kan ha etterlignet de tobeinte vennene sine i National Marine Mammal Foundation i California, USA.
Flere hadde undret seg over merkelige lyder i nærheten av bassenget til hvalene.
Om NOC ville si dem noe - eller bare lagde lyder som hørtes menneskelige ut - er et åpent spørsmål.
På isolerte øyer i det kalde sørishavet finnes sjøfuglen blåpetrell. Mens fugler flest har dårlig luktesans har denne en velutviklet sans for godlukt.
Det kan komme godt med når man skal finne egen make i mørket.
Men også i blåpetrellens sjekkefase spiller luktesansen en rolle. Hanner og hunner med god kjemi kan finne hverandre takket være god kroppslukt, avslørte svensk forsker.
Fugler har sjelden god luktesans, men det har blåpetrellen. Den kan til og med snuse seg fram til en god partner. (Foto: Lunds Universitet)
Fuglene kan rett og slett lukte seg fram til en partner med gode gener og et utfyllende immunforsvar. Dette gir friskere unger.
Nede på havbunnen i varmere strøk finner vi slåsskjempen Odontodactylus scyllarus, et krepsdyr med en ufattelig hard rett venstre. Den er kanskje dyreverdenens tøffeste.
Slagene tildeles med klubbeformede armer foran på kroppen. Disse kan den aggressive krabaten slå seg tvers gjennom muslingskall med. Krepsdyret kan også slå i stykker akvarieglass.
Taremarbys svar på Mike Tyson har dyrerikets kraftigste slag. Odontodactylus scyllarus hører til stomapodene (knelerreker). (Foto: S. Baron)
Ny studie viste hvordan disse klubbene er bygd opp for å tildele knallharde slag uten selv å sprekke.
Blant kolossene på landjorda var det den pratesyke asiatiske elefanten Koshik som imponerte mest. Med snabelen til hjelp lager den lyder som høres umiskjennelig ut som koreansk.
Angela Stoeger og Daniel Mietchen tar opp Koshiks prating i Everland Zoo i Sør-Korea. (Foto: Current Biology, Stoeger et al.)
Koshik har et ordforråd på fem ord, i tillegg til vanlige elefantlyder som tut og rumling.
Lyder spilte også hovedrollen i en annen studie. Britiske forskere viste at geitemødre kan huske mekringen fra sin egen killing selv om de har vært adskilt i et helt år.
Sjødyra slangestjerner har fem armer og alle kan brukes når de skal forflytte seg på havbunnen, viste ny studie.
Noen ganger kan det være en fordel å ha fem armer.
Slangestjerner har fem armer og kan fremad i alle retninger. (Foto: iStockphoto)
Skal du snu og gå mot høyre, for eksempel, trenger du ikke snu hele kroppen. Det er bare å gå rett til siden. Dette ville gjort tangotimene du har lovet å begynne på i det nye året mye enklere.
Flest bein i dyreverdenen har selvfølgelig tusenbeinet. Nå er det riktignok ingen av de mange artenen av tusenbein som har så mange bein som navnet skulle tilsi.
En ny studie kastet nytt lys over det tusenbeinet som har flest. Det dreier seg om en art i California. Hannen kan skilte med maksimalt 562 bein, hunnen med inntil 750.
Noen insekter kan gå på vannet. I Sør-Afrika finnes imidlertid en spretten art som har tatt dette med å gjøre det tilsynelatende umulige til et nytt nivå.
Jordsirissen, som er i slekt med gresshopper, er takket være spenst og hurtighet i stand til å ta fraspark i vann og hoppe tilbake på land.
Jordsirissen Xya capensis er i slekt med gresshopper. Den kan hoppe nesten like høyt til vanns som til lands. (Foto: Burrows et al. Current Biology 2012)
Dette gjør den for å berge seg når den vet et uhell har havnet i vannet.
Prestasjonen kan sammenlignes med om vi mennesker skulle greid å hoppe 30 meter rett i været fra et badebasseng og lande på tørt land.
Mens vi er i det luftige element, kan vi også sende en tanke til stripegåsa som hvert år krysser Himalaya.
Når vintersesongen tilbringes i India og sommeren i Sentral-Asia er det ingen vei utenom verdens høyeste fjellkjede. Gjessene flyr helt uten å mukke opp i 6000 meters høyde.
Stripegåsa krysser verdens høyeste fjellkjede, Himalaya, vår som høst. (Foto: Lucy Hawkes)
Stripegåsa er den fuglen i verden som flyr høyest under vår- og høsttrekk.
Mens laks i andre deler i verden dør etter første og eneste gyting, har vår norske atlantiske laks utviklet en evne til å overleve kraftanstrengelsen og komme tilbake. Ny avhandling om Alta-laksen viste at veteranhunnene spiller en nøkkelrolle for bestanden.
Aper er gjengangere på forskning.no-sidene. Ved å studere apenes gjøren og laden lærer biologer mye om hva vi har til felles med våre nærmeste dyreslektninger og hva som skiller oss fra dem.
Flest druer, ikke mest rettferdighet, betyr noe i sjimpansenes verden. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
En 2012-studie av sjimpanser og bonoboer viste at de rett og slett gir blaffen i rettferdighet. Om jeg får én drue er det ikke så farlig om min makker får ni, var apekonklusjonen.
Japanske forskere prøvde på sin side hvordan aper høres ut på helium. Gibbon er ape som normalt er flink til å synge og ved hjelp av helium har forskerne funnet at sangteknikken ikke er ulike menneskenes.
Japanske forskere studerte gibbon-aper på helium. Bildet viser hvithåret gibbon i en dyrehage på Gran Canaria. (Foto: Thomas Tolkien, Wikimedia Commons)
… og vår
På tampen av året kom en mer dyster forskningsnyhet om vår eget dyriske opphav.
Forskere mente at utviklingen av hendene våre gjennom hundretusener av år med evolusjon kan knyttes til evnen til å slåss. Her skiller vi oss fra apene.
Aper kan være sterke, men slagferdige knyttnever kan de ikke lage med klatrenevene sine. Det er det bare mennesker som kan.
