Hørselen kommer med lysten

Snakk om å tale for døve ører! Hunnfisken hører rett og slett ikke hannfiskens iherdige sang før hun er paringsklar. Da blir hun til gjengjeld viljeløst trukket mot ham bare han brummer litt.

Publisert

Det er faktisk håp om at denne sammenhengen mellom hormoner og hørsel hos fisk kan vise vei til å hjelpe mennesker med hørselsproblemer.

Fisken Porichthys notatus - som ikke har noe kjent norsk navn, men heter(plainfin) midshipman fish på engelsk - er sett på som en av de styggeste i havet. I tillegg lager de stadig irriterende mye lyd.

I siste nummer av Science beskriver Joseph A Sisneros og hans kolleger ved universitetet i Cornell sin forskning på nettopp denne lyden.

Han skriker etter kjærlighet

Det er gutta som synger, og de synger når de har laget et rede for seg og sine fremtidige. Sang? Det høres ut som en mellomting mellom den monotone brummingen til en påhengsmotor og lange støt fra en tåkelur. Hannenes uavlatelige paringslyder skal visstnok være direkte slitsom for mennesker.

De kan lage så mye lyd de vil, for hunnene hører dem ikke - bokstavelig talt. Kjærlighetssangen ligger i et frekvensområde hunnfisken til vanlig hører svært dårlig.

Et brum og jeg er din!

Når de nærmer seg sine fruktbare dager stiger nivået av kjønnshormonet østradiol. Plutselig er ikke hunnen bare i stand til å høre hannens sang, hun blir nå også hjelpeløst trukket mot ham bare han utstøter noen brummelyder.

Sisneros og hans kolleger forsøkte også med sterile hunnfisker som i utgangspunktet ikke reagerte på hannenes sang. De ble behandlet enten med testosteron eller østradiol, og - vips! - jo mer hormoner, jo bedre hørsel. Nå svømte også de hemningsløst og uten forbehold til de syngende hanner.

"Her er paret hjemme i boet. Hun er minst og til venstre, hannen til høyre. (Alle foto: Margaret Marchaterre, Cornell University)"
"Her er paret hjemme i boet. Hun er minst og til venstre, hannen til høyre. (Alle foto: Margaret Marchaterre, Cornell University)"

Også menneskeøret er koblet til kjønnshormoner, uten at man har utforsket denne funksjonen. Er det lignende sammenhenger for mennesker som for Porichthys notatus, kan det være lav hormonmengde hos eldre mennesker som fører til deres svekkede hørsel.

Jeg sang jo i går også?

For virveldyr som yngler til bestemte tider kobles reproduksjonen ofte til forandringer i lyder de lager. Disse lydene har en funksjon i paringsleken eller i hevding av territorium. Mindre kjent er at det også kan være forandringer i selve hørselsevnen i løpet av syklusen.

Porichthys notatus er en nattaktiv fisk og kan derfor trenge litt lyder å navigere etter. Professor Asbjørn Vøllestad ved biologisk institutt, Universitetet i Oslo, sier at denne arten er medlem av en gruppe fisk som vi kaller paddefisk, og som ikke finnes i våre farvann.

Ikke noe spesielt med menn i uniform

Navnet midshipman - som på norsk betyr kadett - har fisken fått etter en rekke lysende flekker. Disse flekkene kan ligne en rekke knapper på en uniform.

Trolig er det ikke uniformen hunnen tiltrekkes av, men lydene hannen lager. Hannfisker som ikke er så gode til å synge forsøker nemlig å befrukte egg hunnen har lagt hos en syngende hann. Uniform har de imidlertid alle sammen.

På tysk kalles den “bootsmannfisch”, eller båtsmannsfisk. Så da har vi to mulige norske navn, kadettfisk eller båtsmannsfisk.

Den er også kjent som “california singing fish” og “canary bird fish”. Porichthys notatus holder til i kystområder i Stillehavet.

Referanse:

Science: Steroid-Dependent Auditory Plasticity Leads to Adaptive Coupling of Sender and Receiver, Joseph A. Sisneros m fl, Vol 305, Issue 5682, 404-407, 16. July 2004

Lenker:

Heeding the Hormonal Call

“The cocktail party effect: Fish and human brains perform auditory scene analysis when looking for love in all the loud places”:http://www.news.cornell.edu/releases/June98/hummingfish.hrs.html