Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Reinsdyrløp. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Reinsdyr lever i verdens nordligste landområder. De er tilpasset ekstreme kulde- og snøforhold, blant annet med en tykk vinterpels som holder fantastisk bra på varmen.
- Det å ligge i kulde, snø og vind er én side av saken. Men så må de plutselig sprette opp og springe unna et rovdyr i tung snø.
Det sier Lars Folkow ved Universitetet i Tromsø (UiT). Han er professor i arktisk og marin biologi.
- Da er det ikke vanskelig å skjønne at reinsdyra fort blir varme, sier han til forskning.no.
Rudolf kan ikke hive av seg pelsen, så han må ha effektive mekanismer for å bli kvitt overskuddsvarmen. Ellers risikerer han å kollapse og bli et lett bytte.
Vi mennesker svetter over hele kroppen, og kan kvitte oss med mye varme på den måten. Reinsdyra har ikke den muligheten, for en våt pels ville vært katastrofal i den bitende kulda.
Så hva gjør de?
Tredemølle
For å finne ut av dette ble reinsdyr trent opp til å løpe på tredemølle.
Sammen med Arnoldus Blix fra UiT og Lars Walløe fra Universitetet i Oslo (UiO) sjekket Folkow dyras pustefrekvens, hjernetemperatur og blodstrømmen i flere store blodårer i hjernen.
- Reinsdyr er fine å jobbe med. Når de stoler på treneren, gjør de hva som helst for deg, sier Blix i en pressemelding fra The Company of Biologists.
På tredemølla travet dyra i vei i rundt 9 kilometer i timen i temperaturer fra 10 til 30 grader celsius.
- Det er et ganske bedagelig tempo for et reinsdyr. De kan holde høyere tempo enn det over lengre perioder enn dette, sier Folkow.
Det som skjedde i reinsdyrkroppen under jogginga demonstrerte at Rudolf har tre ulike strategier for å holde kroppstemperaturen i sjakk når han må legge på sprang.
Pesing
Først registrerte biologene at reinsdyra begynte å puste raskere gjennom nesen. Pustefrekvensen økte dramatisk fra 7 pust i minuttet til 260 pust i minuttet.
På den måten fikk de inn kjøligere luft, samtidig som væske fordampet mer effektivt fra de slimfylte membranene i nesen.
Annonse
Tunga ut som et slips betyr at reinsdyret holder hodet kaldt. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Slik ble blodet som strømmet gjennom bihulene kjølt ned, før det ble fraktet ut til resten av kroppen og holdt temperaturen nede.
Dyra fortsatte å løpe og generere mer varme, og i neste stadium begynte de å pese kraftigere. De åpnet munnen på vidt gap, og lot tunga henge ut slik vi er vant til å se hos hunder.
Tunga til Rudolf er stor, og full av blodårer med god sirkulasjon. Fordamping fra dette rosa organet fjerner også varme fra blodet.
- Å la tunga henge ut gir en større overflate som vann kan fordampe fra. Som når vi svetter fører denne fordampingen til at varme forlater dyret, sier Folkow.
Den normale kroppstemperaturen for et reinsdyr i kalde omgivelser ligger på omtrent 38 grader celsius.
Dyra på tredemølla ble altså ikke presset veldig hardt, men temperaturen steg etter hvert opp mot 39 grader.
Omdirigering
- Reinsdyra blir ikke så varme. De har et ekstremt effektivt apparat for å kvitte seg med overskuddsvarmen, sier Folkow.
Når temperaturstigningen nærmet seg en halv grad, så forskerne at det virkelig ble fart i mekanismene for varmedumping. Ved 39 grader slo reinsdyrets tredje taktikk inn.
Det nedkjølte blodet fra nesen ble omdirigert fra ruta ut i resten av kroppen, slik at mer av det strømmet til hodet, og nedkjøling av hjernen ble prioritert.
Det nedkjølte blodet gikk inn i et nettverk av varmeutvekslende blodkar som kjølte det varme arterieblodet på vei til hjernen.
Annonse
På det varmeste målte forskerne en temperatur på 39,5 grader i reinsdyrhjernen.
- Mennesker regulerer også hvor blodet går i kroppen. Når det blir varmt får vi for eksempel fremtredende blodårer i huden. Noen blodkar snevrer seg inn, mens andre blodkar åpner seg, forklarer Folkow.
Hos reinen skjer det en innsnevring av blodårer som ville ført mye av blodet ned i kroppen og tilbake til hjertet, slik at blodet isteden sendes til en spesiell struktur tilknyttet hjernen.
Vandrer
Folkow forklarer at det er mange drøvtyggere som har en slik mekanisme, og at den har blitt studert tidligere hos afrikanske antiloper tidligere.
- Men å være en antilope på afrikas savanner er jo noe litt annet enn å være et reinsdyr i nord, sier han.
Det er nok ikke bare i fluktsituasjoner at Rudolf trenger sine nedkjølingsmekanismer.
- De aller fleste reinsdyrpopulasjoner foretar lange vandringer mellom sommer- og vinterbeiter, noen ganger over flere tusen kilometer.
- Vandringen av reinflokker som reineiere i Skandinavia foretar skjer blant annet på vårparten. Tenk deg en idealpåske med strålende sol og råtten snø, og at du må gå lange strekninger under slike betingelser med varm vinterpels, sier Folkow.
Foreløpig har forskerne bare kunnskap om reinsdyrets nedkjølingsmekanismer fra laboratoriet, men Folkow mener det hadde vært spennende å studere dette hos frittlevende dyr, for å se hvordan de bruker det i hverdagen.
