Det er altså ikke bare oss mennesker som kan trøste oss med en dram, når ting ikke går helt vår vei.

Da amerikanske forskere utsatte bananfluer for ulike sjekkesituasjoner, oppdaget de at suksessen på kjønnsmarkedet faktisk endret hannfluenes lyst på ildvann: Forsmådde fluer drakk seg dritings, mens de mer heldige motstykkene var lite interessert i alkohol.

Det ser ut til å være stoffet nevropeptid F som styrer lysten på noe sterkt, mener Ulrike Heberlein og kollegaene fra University of California. Og dette stoffet har også vi mennesker vår egne variant av.

Dermed kan fluefunnene komme til å få betydning for forståelsen av misbruk også hos oss, tror forskerteamet.

Villige eller avvisende

Nå er det ikke akkurat slik at bananfluer er så måteholdne av seg til vanlig heller, skriver forskerne i en pressemelding fra universitetet.

I laboratoriet drikker de helst til de blir snydens, så sant de får sjansen. Men lysten er altså mer komplisert enn som så.

Det fant forskerne ut etter å ha plassert noen hannfluer inne hos en gjeng villige fluejomfruer, som lett lot seg sjarmere av herrenes tilnærmelser.

Andre hanner var ikke like heldige.

De kampet sammen med en gjeng damer som akkurat hadde hatt sex. Under akten hadde de sammen med sæden fått i seg et spesielt stoff som effektivt blåste bort lysta på videre eskapader. Disse damene var altså kategorisk avvisende overfor hannfluenes sjekkeforsøk.

Og så undersøkte forskerne hvordan fornøyde og forsmådde fluemenn oppførte seg når de igjen var alene, og hadde valget mellom mat med og uten alkohol.

Dobbeltsjekket

De avviste insektene kastet seg over sugerøret med mat tilsatt 15 prosent alkohol, mens de seksuelt mette mennene foretrakk den alkoholfrie varianten.

Og det hele hang altså sammen med nivået av stoffet nevropeptid F i fluenes hjerner. Dette er antagelig et slags belønningsstoff som gir krypene en god følelse når de gjør noe som er lurt i en evolusjonær sammenheng – for eksempel pare seg.

Hannfluer som hadde holdt hus med jomfruer hadde hjernene fulle av nevropeptid F. Hos de andre var nivåene derimot lave. Og nettopp disse fluene begynte dermed å søke en annen type belønning: fylla.

I et annet forsøk testet forskerne sammenhengen ved å aktivere produksjon av nevropeptid F i hjernene til jomfruelige fluemenn. De oppførte seg plutselig som edruelige hanner med harem.

Senket forskerne nivåene av stoffet, begynte selv den mest tilfredsstilte hann å te seg som en avvist alkoholiker.

Link til mennesker

Nå mener forskerne at flueforskningen kan bety mye for forståelsen også av menneskelig misbruk av alkohol og narkotika. Det er nemlig slett ikke umulig at vår versjon av stoffet – nevropeptid Y – virker på sammen måte.

Forskerne vet for eksempel at folk som lider av depresjon eller posttraumatisk stressyndrom har lavere nivåer av nevropeptid Y enn normalt. Disse lidelsene er også ofte forbundet med misbruk.

Men den menneskelige psyken er en smule mer komplisert enn bananfluenes. Derfor kan det nok ta en del år før vi eventuelt har funnet ut hvordan vi kan bruke disse mekanismene i nye terapiformer, konkluderer forskerne.

Referanse:

G. Shohat-Ophir, K. R. Kaun, R. Azanchi, U. Heberlein, Sexual Deprivation Increases Ethanol Intake in Drosophila, Science, vol. 335, 16 mars 2012, s. 1351-1355