Dramatisk for sjørøye

Stor sjørøye er i ferd med å forsvinne. Antall store individer har sunket dramatisk de siste årene, forskerne vet ikke hvorfor.

Sjørøye fanget i oppsamlingsbur, før fisken skal merkes i et treårig forskningsprosjekt som blant annet kartlegger sjørøyas bevegelser.  De med et hvitt merke på ryggen har fått sender i bukhulen. (Foto: Guttorm Christensen)
Sjørøye fanget i oppsamlingsbur, før fisken skal merkes i et treårig forskningsprosjekt som blant annet kartlegger sjørøyas bevegelser. De med et hvitt merke på ryggen har fått sender i bukhulen. (Foto: Guttorm Christensen)

Sjørøye finnes bare i Nordland, Troms og Finnmark. Den er en ettertraktet laksefisk blant fiskeentusiaster.

Nå kan fraværet av stor røye sette artens utvikling i fare, og interessen for røye som sportsfisk kan stupe.

Hvem vil vel bare ha småfisk på kroken?

- Usikre utsikter

- Anadrom røye er en viktig og unik ressurs i Nord-Norge, sier forsker Guttorm Christensen i Akvaplan-niva på Framsenteret i Tromsø.

Guttorm Christensen. (Foto: Akvaplan-niva)
Guttorm Christensen. (Foto: Akvaplan-niva)

- Med den storvokste bestanden på vei bort, vil vi få en genetisk endring, hvilket vil skape usikkerhet om framtidsutsiktene, sier Christensen til forskning.no.

I 1992 var 50 prosent av fisken over 45 centimeter. I 2010 var bare 10 prosent over 45 centimeter, viser undersøkelser Akvaplan-niva har gjennomført.

- Dette er alarmerende, sier Christensen.

Blir både færre og mindre

Det har vært registrert en betydelig, generell tilbakegang av sjørøye i Nord-Norge helt siden 1980-tallet.

Samtidig som utviklingen av bestandssammensetningen bekymrer, går altså det totale antall individer i feil retning.

I Finnmark har det for eksempel vært en nedgang i fangsten fra 8 tonn tidlig på 1980-tallet til 2,5 tonn i 2007, viser tall fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

I 2009 hadde fangsten skrumpet inn til ett fattig tonn.

Klimaendringer? Tjuvfiske? 

- Vi vet ikke sikkert hva tilbakegangen skyldes og hvorfor fiskens størrelse reduseres. En årsak er at fisketidene i mange vassdrag er innstrammet de senere årene, sier Christensen.

Sjørøye samles inn i Storvatn med landnot for nærmere undersøkelser. (Foto: Guttorm Christensen)
Sjørøye samles inn i Storvatn med landnot for nærmere undersøkelser. (Foto: Guttorm Christensen)

- Men dette alene forklarer ikke alt, og det kunne være fristende å bruke klimaendringer som en forklaring på begge deler.

- I tillegg kan også miljøgifter, tjuvfiske med garn og menneskelig aktivitet være mulige forklaringer til nedgangen, fortsetter han

Et av de viktigste sjørøyevassdragene i Norge er Storvatn i Hammerfest kommune.

Her så Fylkesmannen seg i 2009 nødt til å innføre forbud mot røyefiske, som følge av nedgangen.

Storvatn, Hammerfest. (Foto: Guttorm Christensen)
Storvatn, Hammerfest. (Foto: Guttorm Christensen)

Året etter ble det åpnet for et begrenset sportsfiske, mens det var kroken på døra igjen i 2011.

Viktig å kartlegge

Christensen forteller at Storvatn historisk sett har fungert som et samlingspunkt for fiskeentusiaster og andre i Hammerfest-regionen.

- Utallige barn og unge har lært seg gleden ved fritidsfiske nettopp i Storvatn.

- Storvatn har et stort potensial for fritidsfiske, og som rekreasjonsområde, mener Christensen.

Forskeren sier det framover vil være viktig å kartlegge hvor sjørøya befinner seg, for å få vite mer om hvorfor bestanden i Storvatn har hatt en kraftig tilbakegang de siste årene.

Jobber med treårig prosjekt

Forskeren jobber med et treårig prosjekt, der det opereres inn akustiske sendere i 100 fisk.

Akustiske sendere opereres inn i til sammen 100 fisk. (Foto: Guttorm Christensen)
Akustiske sendere opereres inn i til sammen 100 fisk. (Foto: Guttorm Christensen)

Ved hjelp av nedsenkede lyttebøyer i vannet, kan man følge bevegelsesmønsteret.

Christensen og kolleger ønsker å studere bevegelser både i innsjøen (Storvatn) og i havet for å se om spesielle steder har særlig betydning for bestandsutviklingen.

- Vi jobber med å finansiere nye deler av det, og håper det skal lykkes.

- Kunnskap vi tilegner oss om fisken i og utenfor Storvatn, vil ha stor overføringsverdi til andre sjørøyevassdrag i Nord-Norge, påpeker Christensen videre.

Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Akvaplan-niva, Universitetet i Tromsø og NIVA

En solfylt dag for merking av fisk. Signaler fra senderen i fisken fanges inn av nedsenkede akustiske bøyer. Forskerne vil vite om spesielle steder der sjørøya oppholder seg er kritisk for bestadsutviklingen. (Foto: Guttorm Christensen)
En solfylt dag for merking av fisk. Signaler fra senderen i fisken fanges inn av nedsenkede akustiske bøyer. Forskerne vil vite om spesielle steder der sjørøya oppholder seg er kritisk for bestadsutviklingen. (Foto: Guttorm Christensen)

Powered by Labrador CMS