Fotsporene i strandkanten kan være forsteinet fordi sanden har blitt «bakt» av solen og deretter herdet. En annen mulighet er at sporene har blitt fylt med annet materiale, som ifølge Mílan har skapt en naturlig avstøpning. De tydelige sporene har gjort det lettere for Pernille Venø Troelsen å gjennomføre de digitale oppmålingene. (Foto: Pernille Venø Troelsen)
Tolker dinosaurers ganglag i sporene
Forsteinede fotspor satt av to dinosaurer på en tysk strand for 142 millioner år siden har for første gang blitt undersøkt av en biolog. Undersøkelsen gir et nytt innblikk i atferden til de slentrende dinosaurene.
Anne MarieLykkegaardjournalist, videnskab.dk
Fakta
Paleontologi er studiet av livets historie på jorden. Blant annet fortidens dyr og planter. Paleontologiens arbeidsmetoder ligger primært innen biologi og geologi, hvor man kan spesialisere seg i forskjellige retninger. Pernille Venø Troelsen har fokusert på biologi, med fokus på fortidsdyr.
For 142 millioner år siden var to dinosaurer på en spasertur langs en strand i Tyskland. Den ene var ganske liten og luntet bak en noe større kompanjong, som slentret rolig av sted. Det viser en ny undersøkelse av fotspor som ble foreviget i den våte sanden.
Det er Pernille Venø Troelsen fra Syddansk Universitet i Odense som har kommet frem til resultatet, etter at hun som første paleobiolog har fått lov til å studere den omkring 30 meter lange sporserien.
Troelsen har funnet ut hvor raskt de to dinosaurene har beveget seg. Undersøkelsene viste at den lille dinosauren luntet av gård med en fart på 9,7 kilometer i timen, mens den store hold 6,3 kilometer i timen.
– Min teori er at den lille skulle ta igjen den store og derfor måtte gå litt raskere. Den har nærmest jogget. Vi vet ikke helt sikker om de har gått der samtidig. Slik er det med paleontologien, vi kan aldri være 100 prosent sikre på noe. Men det er en interessant tanke at de har gått sammen langs denne strandkanten, sier Troelsen, som er ferdig med sin utdannelse i biologi. Denne studien var en del av spesialiseringen hennes.
Hun arbeider for tiden for å få resultatene publisert i et vitenskapelig tidsskrift.
Det er antagelig en dinosaur av typen Megalosauripus som har satt sporene på stranden. (Foto: Pernille Venø Troelsen)
Rovdyr bidrar med kunnskap
For å undersøke dinosaurenes fart har Troelsen målt opp skrittlengde og spordybde digitalt. Dette har hun lagt inn i en rekke 3D-modeller. De digitale målingene viste seg å være mer presise enn de som ble utført for hånd.
Troelsen forteller at hun har brukt kunnskap om rovdyr som lever i dag. De går lett på tå for å snike seg inn på et bytte, mens de setter dype spor når de går mer avslappet.
Troelsen mener derfor at dinosaurene ikke har vært ute på jakt, for sporene er relativt dype.
Jesper Mílan, som doktorgrad i paleontologi, var veileder for arbeidet. Han mener det kan være bra å la biologer studere fossiler eller forsteinede fotspor.
– Geologer vet fryktelig mye om stein, fossiler, prosessene bak og tidsperspektiv, men vi mangler kunnskap om dyreatferd. Den kunnskapen sitter biologene og zoologene med, men vet mindre om geologien. Derfor gir det litt ekstra kunnskap og et mer komplett bilde når noen kan spenne opp en bro mellom de to verdenene, sier Mílan som arbeider ved Københavns Universitet og Geomuseum Faxe.
Forsteinet fotspor i Danmark
Jesper Mílan arbeider også mye med forsteinede fotspor og var blant annet med på å grave ut en sporserie i Nord-Amerika, hvor en dinosaur hadde gått, lagt ned seg for å hvile, reist opp seg og gått videre.
– Det gir et helt unikt øyeblikksbilde av dyrets liv når vi finner disse sporseriene, forteller Mílan.
Også på Bornholm i Danmark har man siden 2004 støtt på en rekke forsteinede fotspor. De er satt av planteetende dinosaurer som kalles sauropoder, også kjent som langhalser.
Undersøkelser har senere vist at dinosaurens føtter var tilpasset den enorme vekten ved å være runde – akkurat som elefanter og neshorn.
