Det var studenter ved Robert J. Fulls testlaboratorie ved University of California, Berkeley som la merke til det: Hoppende øgler som kommer skeivt ut i frasparket er forbløffende flinke til å hente seg inn igjen før de treffer bakken.

Hva var hemmeligheten til det lille dyret?

Både forskere og studenter gikk sammen for å studere fenomenet, og nå publiseres konklusjonen i tidsskriftet Nature:

Det hele ligger i halen. En velrettet sving med svansen retter opp kroppsposisjonen, og sørger for at man ikke lander på nesa.

Men det er akkurat svingen som gjør susen, mener forskerne ifølge en pressemelding fra universitetet. Det hjelper nemlig ikke å bare ha et vedheng dinglende i bakkant. Det viste påfølgende forsøk med behalede robotbiler.

Snubletest

For å se hva de lynkjappe øglene egentlig gjorde i svevet, satte forskerne rett og slett opp en snubletest. De små testhopperne løp ned ei løype, tok sats på en forhøyet plattform og slengte seg mot en vertikal vegg med en sikker plass på toppen.

Forskerne varierte materialet på toppen av plattformen. Slik fikk de øglene til å satse både fra sklisikkert sandpapir og fra glatt underlag. Sistnevnte gav naturlig nok en del mindre elegante jump.

Film fra et høyhastighetskamera viste hvordan krypdyra vippet halen opp når snuta bikket faretruende langt ned etter frasparket. Var øglene i ferd med å bikke inn i en baklengs saltomortale, krøllet de i stedet rova ned.

Roboter og dinosaurer

Ut ifra resultatene kunne forskerne lage en matematisk modell over bevegelsene. Og dermed var det duket for testing av det samme prinsippet på roboten Tailbot.

Da viste det seg imidlertid at det ikke holdt med et generelt vipp i den ene eller andre retningen. Først da den lille roboten hadde sensorer som fortalte halemotoren hvordan maskinen lå i lufta, ble stjerten nyttig.

Så nyttig at forskerne tror den kan forbedre søkeroboter som skal klare å ta seg fram i ulendt terreng.

I tillegg mener Full og forskerne hans at samme svinsing med svansen kan ha holdt skrekkøgla velociraptor på beina for millioner av år siden.

Dermer støtter den nye forskninga hypotesen til John Ostrom fra 1969. Han mente nettopp at velociraptorene og andre lignende dinosaurer brukte halen til stabilisator.

- Hvis musklene var sterke nok kan dinosauren til og med ha vært mer effektive til å kontrollere kroppsstillinga enn øglene, sier han.

Referanse:

T. Libby, T. Y. Moore2, E. Chang-Siu, D. Li, D. J. Cohen, A. Jusufi & R. J. Full, Tail-assisted pitch control in lizards, robots and dinosaurs, Nature, 12. januar 2012.