Mange av de som er koronasmittet, kommer ikke til å spre det videre.

Men så har vi de tilfellene der én person smitter flere titalls mennesker i løpet av kort tid.

Denne variasjon kommer ikke fram i beregninger som helsemyndigheter bruker til å si noe om hvor smittsomt viruset er hvis ingenting gjøres for å stoppe det, og heller ikke i det fortløpende smittetallet R, som FHI opererer med her i Norge.

Disse tallene er nemlig gjennomsnittstall for en hel befolkning.

– R null viser ikke den store variasjonen mellom hvor mye noen smittede mennesker sprer viruset og hvor lite andre gjør det, skrev forskerne Dillon C. Adam og Benjamin Cowling i en kronikk i The New York Times 2. juni.

De er blant flere som mener det er svært viktig å bli klokere på, og sette inn støtet mot supersprederhendelser for å stanse pandemien.

Fokuser på settinger med superspredning

Flere studier som de viser til i kronikken, blant annet en studie som de to kronikkforfatterne har gjort, men foreløpig ikke publisert, tyder på at en liten andel smittede mennesker sprer sykdommen til svært mange.

– I studien vår sto 20 prosent av de smittede for hele 80 prosent av spredningen, og alle skjedde i sosiale sammenhenger, skriver Adam og Cowling, begge ved The University of Hong Kong der Cowling leder avdelingen for epidemiologi og biostatistikk.

Denne oppfatningen deler flere forskere som CNN har intervjuet, som Gwenan Knight ved London School of Hygiene & Tropical Medicine.

– Vi må kanskje skreddersy strategiene ut av nedstengning for å treffe målrettet mot noen steder mer enn andre, sa hun til CNN i forrige uke.

– For eksempel burde mer risikofylte settinger holdes stengt, eller man burde overvåke besøk til disse settingene med sporingsapper. Ved å forstå hvor og fra hvem smitte oppstår, kan vi gripe inn og stoppe den.

Smittet 53 på korøvelse

I enkelte historier blir den ujevne smitten i en befolkning ekstra tydelig.

I mars smittet én person i USA 53 andre i løpet av en 2,5 timer lang korøvelse.

Kilden til utbruddet betegnes som en superspreder, og korøvelsen er en superspredningshendelse.

Gwenan Knight og kollegaene hennes har laget en database over slike klynger av smittetilfeller. Utendørs ser smittefaren ut til å være mindre enn i lukkede settingen innendørs, ifølge Knight.

En sovesal for migrantarbeidere I Singapore knyttes til nesten 800 smittetilfeller, 80 tilfeller kan spores til konsertsteder I Osaka, 65 tilfeller kobles til Zumbatimer i Sør-Korea. Klyngesmitte har også skjedd på skip, sykehjem, skisteder, kirker, restauranter, sykehus og fengsler, ifølge forskerne.

I Norrbotten i Sverige pågår det akkurat nå et ukontrollert utbrudd som ifølge en smittevernlege som SVT.se har snakket med, oppsto i en gruve.

I studien til de to kronikkforfatterne i The New York Times var også bryllup, templer, middager og karaokesteder på lista over massesmittehendelser.

Et virus som lett sprer seg i tette grupper?

Det kan virke som både det nye koronaviruset, sars og mers sprer seg særlig lett i tette grupper med mennesker, skriver Sciencemag.

Hvor smittsomt viruset i utgangspunktet er, er fremdeles en diskusjon blant forskere, blant annet fordi omgivelsene har så mye å si for spredningen.

– På mange måter gir det ikke så mye mening å si «dette er R null for USA», fordi vi er et så heterogent land, sa amanuensis i epidemiologi ved Harvard, Michael Mina til Harvard Magazine i mai.

– Jeg mener man bør se det på en mye mer lokal måte. For eksempel kommer folk i landlige områder kanskje ikke i kontakt med så mange i løpet av én til to uker da de er smittsomme. I New York, derimot, kan en person som tar t-banen på sitt mest smittsomme i gjennomsnitt spre viruset til veldig mange mennesker.

Den norske modellen for å regne ut det fortløpende smittetallet R tar ikke hensyn til superspredere direkte, ifølge Solveig Engebretsen, en av forskerne i modelleringsgruppa til Folkehelseinstituttet.

– Indirekte vil modellen ta hensyn til dem som en gjennomsnittseffekt, fra kalibreringen til sykehusdataene. Individbaserte modeller egner seg bedre dersom man vil se på spredning på individnivå, sier hun til forskning.no.

Kontaktsporing på etterskudd

Kontaktsporing kan hjelpe forskere og myndigheter til å skjønne hvordan pandemien sprer seg.

Men når det er mange smittede i et land, kan ikke kontaktsporing hindre supersprederhendelser, ifølge Michael Osterholm.

Han er sjef for Center for Infectious Disease Research and Policy ved University of Minnesota, og uttaler seg til CNN. Osterholm har tro på målrettede tiltak for å hindre supersmitte.

– Hvis du har et lite antall smittede, klarer du å spore opp alle. Du lurer ikke på om noen av dem er superspredere.

– Men med tusenvis av smittede personer vil man alltid prøve å finne ut: Hva har høyest prioritet? Hvis du ikke aner hvem supersprederne er, klarer du ikke å legge dette inn i beregningen.

– Kontaktsporing vil ikke kunne identifisere disse menneskene før lenge etter at de er syke, sier Osterholm til CNN.

Hvem er supersprederne?

En korøvelse der folk står tett i flere i flere timer, tømmer lungene for luft i hver strofe og deler snacks i pausen er en begivenhet med mange smittemuligheter.

Og dessverre kan koronaviruset gripe mulighetene og spre seg til mange luftveier når det legges til rette for det.

Men også individuelle forskjeller på mennesker kan påvirke risikoen for å bli opphavet til en superspredningshendelse. Noe har med oppførsel å gjøre.

Mange sosiale kontakter gjør risikoen større for at du sprer viruset til flere, ifølge artikkelen i Sciencemag.

Og vasker du ikke hender, trosser påbudet om å holde deg hjemme selv om du har covid-19 og drar på for eksempel konsert, korøvelse eller treningstime, risikerer du å forårsake superspredning.

En utfordring i smitteovervåkningen er at mange smittede merker lite til symptomene sine.

Kroppslige forskjeller

I tillegg tror forskerne at mennesker har ulik smittsomhet av årsaker de ikke styrer selv.

Noen mennesker slipper fra seg mer virus, over et lengre tidsrom enn andre, kanskje på grunn av forskjeller i immunsystemet eller fordelingen av virusreseptorer i kroppen deres, skriver Sciencemag.

Noen av oss puster dessuten ut mer partikler enn andre når vi snakker, og volumet vi snakker med er noe av forklaringen på dette, ifølge en studie i Nature fra 2019 som nettstedet viser til.

Men gir det egentlig så god mening å kalle enkeltpersoner for superspredere?

– Begrepet superspreder er ikke godt å bli stemplet med på individnivå, sier Jared Baeton som forsker på folkehelse og epidemiologi ved School of Public Health på University of Washington, til CNN.

– Men jeg tror det hjelper folk til å forestille seg hvordan et virus raskt kan finne veien gjennom et samfunn.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.