Rafflesia blir rundt én meter i diameter, veier opp mot sju kilo, er blodrød og stinker av råttent kjøtt. I 180 år har den forundret botanikere. Nye genetiske analyser plasserer endelig blomsten på livets tre.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Nærbilde av rafflesia."
Det skal en knopp på størrelse med en basketball til for at det skal springe ut en blomst med slike dimensjoner.
Forunderlig nok har rafflesia (Rafflesia arnoldii) utviklet seg fra en familie hvor mange av de andre blomstene er bitte små.
Attraktiv for åtselfluer
I tillegg til størrelsen er det flere andre karakteristiske trekk ved rafflesia som ikke stemmer så godt med våre mer tradisjonelle forestillinger av hva blomster er for noe.
Planten er en parasitt, og består bare av blomsten, som minner mye om en råtnende skrott:
Den har en blodrød farge, lukter som råttent kjøtt og i noen tilfeller utstråler den til og med varme - på samme måte som et dyr som nettopp har blitt drept.
Dette er veldig attraktivt for åtselfluene som pollinerer blomsten.
Hurtig størrelsesendring
Nye genetiske analyser viser at rafflesia har blitt stor veldig fort. Forskerne beregnet at den i løpet av 46 millioner år økte sin størrelse 79 ganger.
"Dette bildet viser mer av omgivelsene og gir et bedre inntrykk av blomstens størrelse."
Dette er den mest dramatiske størrelsesendringen som noen gang er rapportert blant eukaryoter (for eksempel mennesker, dyr, planter, sopp og amøber).
- Dersom mennesker skulle gjennomgå den samme evolusjonære veksten, ville en gjennomsnittsmann være rundt 146 meter, eller rundt samme høyde som den store pyramiden i Giza, sier Charles C. Davis i en pressemelding.
Davis hører til ved Harvard University, og er én av forskerne som står bak den nye genetiske studien. Forskergruppen har publisert resultatene i tidsskriftet Science.
Vanskelig å plassere
Siden rafflesia er en parasitt, har den har vært vanskelig å plassere for botanikerne.
- Som en parasitt som lever inne i vevet til en tropisk klatreplante, mangler den blader, skudd og røtter, noe som gjør den vanskelig å sammenligne med mer vanlige planter, sier Davis.
De siste 25 årene har det dessuten vært vanlig at botanikere studerer genene som styrer fotosyntesen, når de prøver å finne ut hvor en plante stammer fra.
Annonse
Rafflesia har ikke noen fotosyntese selv, og har forlatt disse genene, så forskerne ble nødt til å studere andre deler av genomet. Blomsten henter næringen sin fra en annen plante.
De fant ut at de nærmeste slektningene kommer fra familien Euphorbiaceae, eller Vortemelkfamilien. Her finner vi for eksempel julestjerne, kassava og gummitrær.
Mange av plantene i denne familien har blomster på bare noen få millimeter i diameter.
Referanse:
Charles C. Davis et al; Floral Gitantism in Rafflesiaceae, Sciencexpress; 11. januar 2007; 101126/science1135260.
