Den lysegrønne kartlaven i bakgrunnen havner i skyggen av den buskete skjeggelaven. (Foto: Eivind Torgersen)
Den lysegrønne kartlaven i bakgrunnen havner i skyggen av den buskete skjeggelaven. (Foto: Eivind Torgersen)

Slik ser steinskjegglav ut under mikroskopet

UNDER MIKROSKOPET: Hever seg over slektningene og tar fra dem lyset.

Published

– Dette er en busklav som heter steinskjegg, sier førsteamanuensis Einar Timdal ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Enda mer presist er vanlig steinskjegg vi ser gjennom mikroskopet. Det finnes også en annen steinskjegg som er litt mindre og tettere.

– De er så like hverandre at det er vanskelig å skille dem bare ut fra utseende, sier Timdal til forskning.no.

Da må det DNA-prøver til for å se forskjell på dem.

– Steinskjegg er en vanlig art som lever på steiner, gjerne på fjellet og gjerne der det er litt tørt. Ikke nede i snøleiene, men på tørrere steder, på rabber særlig, forteller Timdal.

Einar Timdal. (Foto: Eivind Torgersen)
Einar Timdal. (Foto: Eivind Torgersen)

Det stemmer bra med stedet der forskning.no plukket med seg den lavdekte steinen. På en liten kolle i fjelltraktene mellom Rjukan og Tuddal i Øvre Telemark.

Hever seg over andre laver

Under den buskete steinskjeggen klamrer en kartlav seg fast til steinen.

– Den hever seg litt opp, og det kan nok være et konkurransefortrinn. Ved å heve seg opp, får de muligheten til å vokse over de andre, sier Timdal.

De får mer lys og de blir ikke stoppet så lett. Skorpelaver, for eksempel kartlaven på bildet, vil nærmest stå å stange i hverandre.

– Hvis du løfter deg opp og vokser bortover som en liten busk, så slipper du den konkurransen, sier Timdal.

Det er ikke spesielt gode nyheter for kartlaven under.

– Men det er fortsatt mye lys som kommer inn mellom grenene, så det går kanskje relativt bra, tror Timdal.

Det hadde vært enda verre hvis den var overskygget av en heldekkende bladlav. De er nemlig helt kompakte.

Skjeggelaven erobrer nye områder. Langsomt. (Foto: Eivind Torgersen)
Skjeggelaven erobrer nye områder. Langsomt. (Foto: Eivind Torgersen)

Symbiose

Som alle andre lavarter er også skjeggelaven en symbiose av sopp og alge. De er begge avhengige av hverandre.

– Algen ligger i en ring innenfor barken, sier Timdal.

– Barken, som er sopp, er kanskje 30–40 mikrometer tykk. Så kommer et algesjikt som er omtrent like tykt.

Barken beskytter algen mot UV-stråler og sterk belysning.

Innerst ligger det laveksperten kaller margvevet. Det kan være en hel millimeter tykt.

forskning.no-mikroskopet

Hverdagslige ting er nesten ikke til å kjenne igjen når du forstørrer dem i et mikroskop.

I denne artikkelserien zoomer vi inn på ting vi finner i skogen, på fjellet, i strandkanten eller i butikken.

Hjelpsomme forskere forteller hva det er vi ser.

Du kan se flere mikroskopbilder her