– Denne er litt døende. Den er ikke helt frisk, sier førsteamanuensis Einar Timdal ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Men han er ikke i tvil om at dagens mikroskopbilde tilhører slekten navlelav.

– Jeg er rimelig sikker på at dette er frynseskjold, Umbilicaria cylindrica, sier Timdal til forskning.no.

De små rosinlignende klumpene er fruktlegemer. Alle fruktlegemene sitter fast på et større blad som utgjør det enkelte individet.

Navnet navlelav har den fått fordi hele dette bladet sitter fast i underlaget i bare ett eneste punkt.

– Sett ovenfra kan det se ut som en liten navle der de er festet, sier Timdal.

Populær hos studentene

– Det er en slekt med 20–25 norske arter, og den er mest vanlig i fjellet, sier Timdal.

Professoren synes den er en morsom slekt. Det synes studentene hans også.

– På lavkurs er det den slekten de fleste studentene synes er morsom å holde på med fordi det er ganske mange arter, men de er ganske forskjellige så det går an å artsbestemme dem, sier Timdal.

Kan vokse «fort»

Navlelavene kan bli opptil 10–15 centimeter i diameter på det meste. Selv da er det bare dette ene punktet som fester den til underlaget.

Sammen med andre bladlaver kan de vokse fortere enn sine slektninger skorpelavene.

Men det er tross alt lav vi snakker om, så noen racerfart er det ikke.

– Noen bladlaver kan klare en centimeter i året, sier Timdal.