Naturvernorganisasjoner advarer om en voldsom nedgang i mange arter av ferskvannsfisk de siste tiårene.

Det skriver BBC i en artikkel om en rapport fra 16 naturvernorganisasjoner, blant andre WWF. Årsakene er forurensning, overfiske, oppdemming og tømming av elver og våtmarker, ifølge rapporten som har fått navnet The World’s Forgotten Fishes.

16 arter av ferskvannsfisk har blitt borte bare det siste året, ifølge rapporten.

Blant annet er store fiskearter, også kalt megafauna, hardt rammet. Én av studiene som rapporten viser til, tyder på at megafaunaen i ferskvann har hatt en nedgang på 88 prosent globalt de siste tiårene.

Selv om elver, innsjøer og våtmarker utgjør bare én prosent av planetens totale overflate, er det er her mer enn halvparten av verdens fiskearter lever, skriver WWF på sin nettside om rapporten.

Men hvordan står det til med ferskvannsfisk i Norge?

Har ganske god oversikt

I Norge har Norsk institutt for naturforskning - NINA overvåket fiskebestandene i elver og innsjøer i mange år.

Takket være god kartlegging på begynnelsen av 1900-tallet, av hvilke arter som hører naturlig hjemme i Norge, har forskerne en oversikt over utgangspunktet.

De har bekreftet mye av det tidlige arbeidet i senere tid, for eksempel med analyser av fiskenes gener, ifølge Kim Magnus Bærum ved NINA.

Han forsker på hvordan fiskebestander utvikler seg over tid, effekter av klimaendringer og fisk i ferskvann.

– Dagens kunnskap om utbredelse og populasjonsutvikling til enkeltarter baserer seg på kunnskap som kommer frem av enkeltstudier, ofte med et spesielt fokus, i tillegg til noen overvåkningsprosjekter. Og de er naturlig nok begrenset av at de tar for seg noen utvalgte vann og et bestemt tidsintervall for prøvetakninger, skriver han til forskning.no i en e-post.

Vet mer om enkelte arter

Det er med andre ord ikke sånn at fisken alle elver og innsjøer i Norge blir overvåket til enhver tid.

I tillegg vet forskerne mer om noen arter, enn om andre, forteller Bærum.

– Ørret er for eksempel en fisk som det er ganske stor allmenn interesse for, og som vi da vet mer om enn for eksempel hornulke.

– Hornulken var inntil nylig rødlistet på grunn av mangelfull kunnskap, sier Bærum.

Og fordi forskere vet mye om ørret, kan de gi ganske detaljerte svar på hva klimaendringer kan føre til for ørreten, eller dersom det kommer fisk av typen ørekyte inn i samme vann.

– Men de kan ikke gi gode svar på hvorfor for eksempel krøkla fra Mjøsa plutselig ser ut til å være fraværende fra gyteplassene et år, forklarer Bærum.

I tillegg skulle forskerne gjerne hatt enda bedre oversikt over biomangfoldet på ulike steder for ferskvannsarter i Norge.

Det inkluderer genetisk variasjon, hvilken rolle hver art spiller i økosystemet og hvor varierte leveområdene er.

På disse punktene vet vi ganske lite om veldig mange populasjoner i Norge, mener Bærum.

– Ikke like dystert bilde i Norge

I Norge ser det tilsynelatende ikke like dystert ut for ferskvannsfisk som i resten av verden, ifølge Bærum.

Men det kan bli verre.

– Vi forventer at populasjoner av for eksempel laksefisk, som røye, kommer til å bli redusert fremover, sier han.

De to hovedgrunnene er endringer i leveområder og konkurranseforhold for artene, forteller han.

– Flere arter vi har her i Norge, er jo tilpasset ganske kalde og skrinne forhold.

Men forholdene kan endre seg. Med økte nedbørsmengder fordi klimaet endrer seg eller økt menneskelige aktivitet som landbruk, kan vann få tilført mer næringsstoffer. Det kan gjøre at for eksempel røya vil ikke lenger være optimalt tilpasset.

– Andre arter, både de som vandrer inn naturlig og de som settes ut av mennesker, kan være litt bedre tilpasse de nye forholdene og vil da kunne utkonkurrere eller effektivt spise røya.

Vet for lite om fiskenes gener

Men forskerne mangler en del informasjon om genetiske variasjoner innad i artene av ferskvannsfisk i Norge, ifølge Bærum.

Og hvor varierte genene innad i en art er, er viktig informasjon.

– Genetisk variasjon er viktig for å øke motstandsdyktigheten for populasjonen mot endringer i miljøet og sykdommer, sier Bærum.

Menneskers inngrep i leveområdene til ferskvannsfisken kan påvirke den genetiske variasjonen i en art, forteller han.

Et eksempel er utvinning av vannkraft.

Demninger hindrer fiskene i å vandre. Elvestrekninger blir forandret og lagt i kanaler. Dette kan ødelegge for variasjonen i fiskenes leveområde og for genvariasjonene i en art, ifølge Bærum.

– Én eller flere arter kan da i teorien tilsynelatende øke i antall, men den genetiske variasjonen, og derfor også biomangfoldet, kan synke betraktelig.

– Alle individene blir ganske like, og alle er da tilsvarende dårlig rustet for potensielle endringer som kan gi negativt utslag på populasjonen, sier han til forskning.no.

– Vi må lette på fotavtrykket vårt

Hvis vi skal motvirke den dystre trenden vi ser for ferskvannsfisk generelt, må vi ha bred overvåkning for å få et bedre kunnskapsgrunnlag, mener Bærum.

– Vi mennesker må redusere det totale fotavtrykket i ferskvannsystemer

Og der vi har påvirket ferskvannsfiskens leveområder negativt, må vi restaurere dem, mener han.

– Det kan vi gjøre ved å øke variasjonen i miljøforholdene, og hindre spredning av fremmede arter.

Referanser:

Rapport: The World's Forgotten Fishes. Laget av 16 organisasjoner, blant andre WWF, London Zoological Society, Global Conservation and The Nature Conservancy.

Fengzhi mfl: The global decline of freshwater megafauna. Global Change Biology, august 2019. Sammendrag.

The Fresh Water Giants are Dying. Artikkel i The New York Times, januar 2020.