Bakterier har luktesans

- Hei, her lukter det dårlig selskap! Ny forskning tyder på at bakterier faktisk kan kjenne igjen konkurrentene på eimen. 

Bakteriene i rørene til venstre slipper ammoniakk opp i lufta. Bakteriene til høyre lukter stoffet. Da begynner de å lage mer slim, samtidig som de blir mer rosa. (Foto: Reindert Nijland)
Bakteriene i rørene til venstre slipper ammoniakk opp i lufta. Bakteriene til høyre lukter stoffet. Da begynner de å lage mer slim, samtidig som de blir mer rosa. (Foto: Reindert Nijland)

Bakterier er enkle organismer. Likevel har senere års forskning vist at de driver med forbløffende avanserte sysler, for eksempel kommunikasjon seg imellom.

Bakteriene er faktisk i besittelse av de fleste av sansene vi mennesker har: syn – altså oppfattelse av lys, følesans og smak – evnen til å kjenne igjen kjemikalier ved direkte kontakt.

Og nå kan altså luktesans føyes til på lista, ifølge forskere fra Newcastle University. Luktesans er evnen til å oppfatte kjemiske stoffer som lufta bærer med seg. For bakterienes del er det spesielt lukta av selskap som er interessant.

Og da snakker vi ikke om bursdagsselskap.

Småkrypene i dette tilfellet så ut til å kunne kjenne igjen lukta av ammoniakk, produsert av konkurrerende bakterier i nærheten, og reagere på den med å bygge et forsvarsverk.

- Dette er det første beviset for en ”bakterienese” som er i stand til å gjenkjenne potensielle konkurrenter, sier Reindert Nijland som ledet studien, ifølge ei pressemelding fra unversitetet.

Men det var slett ikke neser Nijland og kollegaene var ute etter, da de satte i gang eksperimentene sine.

Skulle sjekke biofilm

Det hele ble oppdaget ganske tilfeldig, skriver Scientific American.

Forskeren Reindert Nijland og kollegaene hans ville egentlig undersøke hvordan bakteriene lager biofilm.

Biofilm betyr at bakteriecellene i en koloni binder seg til hverandre og overflata de sitter på med en slags slim, som har kanaler til vann og næringsstoffer. Slik står de sterkere overfor konkurrenter som er ute etter den samme maten eller leveplassen.

For å spare plass i laboratoriet, testet forskerne to typer leveforhold for bakterier på samme sted – et plastbrett med 96 små brønner med plass til næringsløsninger i.

I brønnene på venstre side av brettet dyrket vitenskapsfolkene bakterier i en rik løsning med mange næringsstoffer. På høyre sida levde bakterier i en væske som hadde færre næringsstoffer, men som stimulerte mikroorganismene til å lage biofilm.

Da oppdaget forskerne til sin overraskelse at det var en systematisk forskjell i brønnene på høyresida.

Mest mot midten

Reindert Nijland. (Foto: Newcastle University)
Reindert Nijland. (Foto: Newcastle University)

Jo nærmere bakteriekoloniene lå mot midten av plata, jo mer slim lagde de, og jo mer rosa ble de på farge.

Hva var det som fikk bakteriene til å reagere forskjellig, alt etter hvor langt vekk de var fra de velfødde koloniene til venstre?

- Det eneste som kunne forårsake dette var noe som ble produsert av bakterier i et næringsrikt medium – og det måtte være noe i lufta fordi det var ikke noe annet som forbandt dem, sier Nijland ifølge Scientific American.

Han og kollegaene begynte å teste om de kunne få til den samme effekten med andre bakterier. Det gjorde de.

Ammoniakk

Det spilte ingen rolle hvilken bakterie forskerne brukte, bare den næringsrike løsningen inneholdt masse ammoniumsulfat. Når bakterier bryter ned dette stoffet for å få tak i nitrogen, slipper de fri stoffet ammoniakk i lufta.

Og det er denne forbindelsen forskerne tror at bakteriene er i stand til å lukte. Det kan de små cellene ha nytte av på flere måter.

For det første kan bakteriene faktisk lukte seg fram til hvor nyttige næringsstoffer finnes, og brukte biofilmtrikset til å vokse mot godsakene. I tillegg får de vite at det er konkurrerende kolonier der allerede, slik at det uansett er en god ide å mobilisere forsvarsverkene.

Viktig viten

Ny innsikt i bakterienes sanser er ikke bare spennende fordi det kan si noe om hvordan de første skapningene begynte å kjenne igjen lukta av andre organismer.

Det kan også ha betydning for vår egen helse, mener forskerne.

Når bakteriene lager biofilm, blir de også vanskeligere å overvinne for oss mennesker. Biofilmer på medisinske hjelpemidler som kunstige hjerteklaffer og hofteledd kan for eksempel være et stort problem.

- Bakterieinfeksjoner dreper millioner av mennesker hvert år, og det å finne ut hvordan dine bakterielle fiender kommuniserer med hverandre er et viktig skritt mot å vinne krigen, sier Nijland.

Referanse:

Reindert Nijland, J. Grant Burgess, Bacterial olfaction, Biotechnology Journal, 18. august 2010.

Lenker:

Newcastle University: Bacteria breakthrough is heaven scent

Scientific American: Sniff Test: Bacteria May Have a Primordial Sense of Smell
 

Powered by Labrador CMS