På vei mot trafikksikkerhet

Den politiske debatten gir inntrykk av at fysiske tiltak som midtdelere kan redusere skader og dødsulykker på norske veier. Forskningen viser at ulykker først og fremst skyldes høy fart, rus og uoppmerksomhet.

"(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

I Norge har vi, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mellom 5 og 6 drepte i trafikken per 100 000 innbyggere. Det er omtrent som i de andre nordiske landene, og vi er det tredje tryggeste trafikklandet innenfor EU og EØS. Likevel er utbedring av veinettet sentralt i alle de store partienes programmer.

- Viktigst å overholde fartsgrenser

Av de store partiene er det bare SV som foreslår reduserte fartsgrenser som et tiltak for trafikksikkerhet.

Dette til tross for at lavere fart er et av tiltakene som kan gi størst uttelling i reduksjon av skader og dødsfall.

- Det er ganske mange tiltak som kan gi færre drepte og skadde, men det som kan bidra mest, opptil 20-25 prosents reduksjon i dødsulykker, er å få alle til å overholde fartsgrensene, sier forskningsleder ved transportøkonomisk institutt, Rune Elvik, til forskning.no.

Upopulære fartssperrer

Elvik forteller at veivesenet for ti år siden gikk gjennom hvilke fartsgrenser man hadde og vurderte disse mot ulykkessituasjonen.

De endte med å redusere fartsgrensene fra 80 til 70 km/t og fra 90 til 80 km/t på til sammen 1100 kilometer med riksvei.

- Den gangen valgte man de mest utsatte strekningene, men det ser ikke ut til å være aktuelt å endre fartsgrensene i større omfang på nåværende tidspunkt.

I Sverige er det også gjort forsøk på å installere fartssperrer i biler. Det er en elektronisk innretning som gjør at føreren ikke kan overskride fartsgrensen, og Elvik mener det definitivt kan virke også her i landet.

- Men det er nok ikke en drøy påstand å si at bilister flest ikke er særlig ivrige etter å ha et slikt system i bilene sine, sier han.

Midtdelere og ryddig sideterreng

Seniorforsker ved SINTEFs avdeling for transportforskning, Kristian Sakshaug , er mer forsiktig med å rangere tiltak etter hvor mye de kan redusere dødsfall og personskader, men mener det er avgjørende med midtdelere på veier med mye trafikk.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

- På høytrafikkerte veier er det avgjørende at man har et skille mellom kjørefeltet, men en stor del av veinettet i Norge er forholdsvis lavt trafikkert, og her er det svinger og rydding av sideterreng som er viktigst, sier han til forskning.no.

Med å rydde sideterrenget mener han å fjerne trær og stein fra siden av veien slik at en utforkjøring blir mindre farlig.

Men Elvik sier midtdelere vil få mye mindre effekt på ulykkesstatistikken enn lavere fart.

- I Norge er det vanskelig å tenke seg at man kan få redusert antall drepte med midtdelere. Noen veier kan egne seg for å bygges ut til motorveistandard, med 4 felt og skille i midten, men det dreier seg bare om noen hundre kilometer.

Høy vrakpant og lav bilavgift

Sakshaug sier også at andre sikkerhetsinnretninger, som kollisjonsputer og stabilitetskontroll, kan være svært effektive, men er usikker på om det er nødvendig å påby at alle biler skal utstyres med dette.

I stedet foreslår han noen virkemidler for å fornye den norske bilparken raskere.

- Det er viktig å få skiftet ut bilparken i et hurtigere tempo enn i dag. Da kan man bruke mange virkemidler, som for eksempel økt vrakpant eller en midlertidig senking av bilavgifter.

Mange av partiene foreslår både vrakpantøkning og avgiftsreduksjon, men ikke på grunn av trafikksikkerhet.

Fremskrittspartiet vil både øke vrakpanten på gamle biler til 22 000 kroner og senke avgiftene, mens Senterpartiet foreslår en økning av vrakpanten til 40 000 kroner. Venstre, SP og AP skriver de vil endre bilavgiftene, men det er for å stimulere til økt bruk av miljøvennlige biler, ikke for å få ned ulykkestallene.

Fotobokser og politi

Venstre er det eneste partiet som eksplisitt skriver at de både vil ha flere fartskontroller og mer synlig politi på veiene. SV, SP og AP skriver at de vil ha flere trafikkontroller.

På den annen side går Frp så langt som å foreslå å fjerne utrykningspolititet (UP) fra veiene slik at de heller kan bekjempe rumenske bander, men dette står ikke i partiprogrammet deres.

Elvik mener både mer uniformert politi og fotobokser kan være effektivt.

- Vi vil si at det vil være fornuftig bruk av ressurser å ha mer fartskontroll på norske veier. Man har også begynt å bruke fotobokser som er koblet sammen slik at man kan måle fart over en lengre strekning.

- Men jeg tror ikke hele veinettet i Norge egner seg for et slikt tiltak. Det vil alltid være ganske mange veier hvor slike tekniske løsninger ikke er hensiktsmessige, og da må man ha synlig politi, avslutter han.

Kilder:

Folkehelseinstituttets temasider om trafikkulykker og dødelighet

Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT), fra Forskningsrådet

Ten Dangerous Countries For Drivers, fra Forbes.com

Powered by Labrador CMS