Måler kjøreferdigheter med enkelt utstyr

Japanske IT- og trafikkforskere har funnet en enkel måte å registrere kjøreferdigheter på. Dette kan hjelpe eldre til å beholde sertifikatet lenger, sier norsk forsker.

Publisert
Eldre sjåfører er stort sett forsiktige og ansvarlige. (Foto: Henrik Dvergsdal)
Eldre sjåfører er stort sett forsiktige og ansvarlige. (Foto: Henrik Dvergsdal)

Det er en kjent sak at våre fysiske og mentale forutsetningene for å kjøre bil svekkes med årene. Før eller siden kommer det en dag hvor vi må slutte å kjøre bil, men det går an å utsette denne dagen ved hjelp av målrettet trening.

Masahiro Tada og hans kolleger har funnet en automatiske evalueringsmetode som gjør det enklere å finne ut hvor skoen trykker hos eldre. Dermed blir det lettere å vite hva de må trene på for å opprettholde kjøreferdighetene.

Registrerer kroppsbevegelser

Forskerne plasserte to bevegelsessensorer på kroppen til bilføreren: én i skyggelua og én under sålen på høyrefoten. De festet også en sensor på dashbordet i bilen. I tillegg utstyrte de bilen med en GPS slik at de kunne sammenholde sjåførens kroppsbevegelser med bilens fart og posisjon.

De brukte sensoren i skyggelua til å finne ut om sjåførene skaffet seg tilstrekkelig oversikt før de rundet hjørner, skiftet felt og utførte andre kritiske manøvrer.

Sensoren på høyrefoten brukte de til å måle bremseberedskap, det vil si om bilførerne hadde foten plassert over bremsepedalen på veg inn mot kryss og lignende.

Alle bilene hadde automatgir så det var ikke nødvendig å ha sensor på venstrefoten.

De brukte GPS-målingene til å observere fartstilpassing og skiltoppfattelse.

Kan bryte den onde sirkelen

Stipendiat Rolf Robertsen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag tar doktorgrad på eldre bilførere og kjøreferdigheter. Han tror denne typen teknologi kan bidra til å bryte den onde sirkelen som mange eldre befinner seg i.

Systemet kan advare dem med en gang de begynner å kjøre farlig slik at de kan skjerpe seg eller kanskje ta en pause. Med et slikt system på plass kan de føle seg tryggere i trafikken, mener han.

Paradoksalt nok er ønsket om å opptre ansvarlig i trafikken en av hovedårsakene til tap av kjøreferdigheter hos eldre:

- Så sant de ikke er rammet av mentale forstyrrelser, er eldre bilførere som regel klar over problemene sine og kompensere for dette.

- For eksempel lar de ofte være å kjøre i mørket og holder seg til velkjente ruter. Det fører til at de kjører mindre enn før, noe som igjen gjør at at ferdighetene svekkes enda mer. Det viser seg at utkjørt distanse er svært viktig for å opprettholde kjøreferdigheter, sier Robertsen til forskning.no.

App kan avsløre vinglete kjøring

Rolf Robertsen tar doktorgrad på eldre og bilkjøring. (Foto: Høgskolen i Nord-Trøndelag)
Rolf Robertsen tar doktorgrad på eldre og bilkjøring. (Foto: Høgskolen i Nord-Trøndelag)

De som vil bli flinkere i trafikken kan begynne allerede i dag, forteller Robertsen.

Hvis du har en smartmobil, kan du installere en app som måler sidekrefter på bilen. Denne kan si ifra hvis du kjører vinglete eller har for høy fart svingene.

Lignende utstyr bidrar også på andre måter. De fleste bussene i Trondheim måler sidekrefter under kjøring for å sikre at turen blir behagelig for passasjerene.

Mange krav

Målemetodene må tilfredsstile flere krav:

For det første må de evaluere de ferdighetene som oftest svekkes hos eldre, for eksempel oppfattelse av skilt, oversikt over trafikkbildet, fartstilpassing og lignende.

For det andre må de måle på en troverdig måte. Det må være sikkert at resultatene avslører faktisk prestasjonsevne i mange forskjellige situasjoner.

Utstyret må også være billig, robust og praktisk i bruk. Hvis ikke, er det lite sannsynlig at det vil bli særlig utbredt.

Fastmontert utstyr er bedre

De japanske forskerne prøvde ut mange målemetoder. Nå har de funnet frem til et oppsett som fungerer rimelig bra, men de er fremdeles ikke helt i mål.

En ting som gjenstår er å erstatte sensorene på kroppen med utstyr som kan monteres fast i bilen. Det å måtte ta på seg slikt utstyr hver gang man skal ut å kjøre, vil nok begrense bruken en hel del, skriver de.

For å finne ut om føreren har tilstrekkelig oversikt over trafikkbildet bør man egentlig registrere hva føreren faktisk ser på.

Dette kan gjøres ved hjelp av kameraer som er montert på selve øyet eller videokameraer som følger øyebevegelser. Problemet med disse metodene er at de er svært forstyrrende.

Derfor vil de bare fungere i nokså kunstige situasjoner.

For å sikre at deres egen metode fungerte sjekket forskerne hvor ofte systemer som registrerte blikket fanget opp problemer som ikke ble registrert av deres eget system. De fant ut at det deres system var like godt i 83 prosent av tilfellene.

Var enig med kjørelæreren

For å teste bremseberedskap, fartstilplassing og skiltoppfattelse, ble en del førere observert av en kjørelærer samtidig som systemet målte ferdigheter. Her viste det seg at systemet evaluerte ferdighetene like godt som kjørelæreren i 85 prosent av tilfellene.

Begge disse resultatene er svært gode. Slike målinger vil aldri være identiske, selv ikke mellom to forskjellige kjørelærere.

900 bilførere testet

Slike målinger kan også brukes til trafikkforskning. Når man er sikker på at resultatene er tilstrekkelig pålitelige, kan denne typen enkle instrument gi svært interessante resultater.

For å teste dette, gjennomføre forskerne et unikt forsøk med mange personer. I forbindelse med et obligatorisk oppfølgingskurs, målte de kjøreferdighetene til 750 japanske bilførere. De målte også ferdighetene til 150 yngre sjåfører.

Resultatene styrket erfaringene fra tidligere forskningsprosjekt.

Eldre strever med oversikten, yngre med farten

Forsøkene viste at hovedutfordringen for eldre sjåfører er at de ikke ser seg tilstrekkelig rundt. Fordi de er redde for å kjøre på noe, reduserer de farten og fokuserer mest på det som skjer rett foran bilen. Mange har også problemer med stivhet i kroppen.

De yngre sjåførene mestrer dette mye bedre, men strever med å tilpasse farten.

Et av de største problemene er at de ikke respekterer stopp-skilt.

Supplement til vanlig kjøreopplæring

Etter kjøreturen ble alle bilførerne intervjuet av kjørelæreren. Det viste seg at både yngre og eldre sjåfører hadde en tendens til å overvurdere sine egne ferdigheter. Dette er også et kjent fenomen, ifølge Robertsen. De fleste av oss tror vi kjører bedre enn gjennomsnittet.

Rolf Robertsen tror derfor at slike målinger kan være et viktig supplement i kjøreopplæringen:

- Jeg tror mange kjørelærere kan oppleve dette som et nyttig verktøy. Objektive målinger kan nok bidra til å lette kommunikasjonen med elevene, sier han.

Robertsen er imidlertid ikke enig i at overvurdering av egne kjøreferdigheter er jevnt fordelt mellom aldersgruppene. De yngste bilførerne har mye større problemer enn de eldre, sier han.

- De har rett og slett ikke utviklet tilstrekkelig evne til selvinnsikt.

Referanse:

Masahiro Tada mfl: Elderly driver retraining using automatic evaluation system of safe driving skill. Intelligent Transport Systems. August 2013. Sammendrag