– Nesten alle har et forhold til en bensinstasjon.

– Interessen for gamle bensinstasjoner tror jeg handler om at de lar deg reise tilbake til din egen barndom og ungdom, sier Morten Reiten til forskning.no.

Han jobber som rådgiver hos Norsk vegmuseum på Hunderfossen ved Lillehammer og er blant dem som har satt seg best inn i norske bensinstasjoners historie, med særlig vekt på perioden 1950-1970. Han er nå i ferd med å sluttføre en vitenskapelig artikkel om hvordan bensinstasjonene i etterkrigstidens Norge ble synonymt med fargerike merkevarer og utstrakt service.

– Spesielt om du var ung på 1960- og 1970-tallet, så vekker de gamle stasjonene en sterk nostalgi hos mange. Du husker bensinstasjonen fra bygda eller byen hvor du vokste opp. Ofte var det der du møtte folk.

Flere restaurerer bensinstasjoner

Flere steder i landet setter museer, lokale entusiastforeninger og privatpersoner i stand gamle bensinstasjoner.

Du finner dem på Nøtterøy, i Kvinesdal, på Kongsberg, i Bergen, i Folldalen og på Fagernes. Og en rekke andre steder. Facebook-gruppen Gamle Norske Bensinstasjoner har over 8000 medlemmer.

Reiten forteller at det var for 100 år siden – rundt 1920 – at de aller første bensinstasjonene dukket opp her i landet.

Fram til litt etter 2. verdenskrig kunne bensinstasjonene være mye forskjellig. Noen av de første var vakkert designede greske templer. Litt senere – på 1930-tallet – ble flere norske bensinstasjoner bygd i flott og moderne funkis-arkitektur med avrundede hjørner og effektiv belysning.

Andre var bare en rufsete bensinpumpe plassert i en bakgård.

Amerika kom til Norge

Så skjer det noe rundt 1950.

– På 1950-tallet blir nordmenn for første gang for alvor kjent med internasjonale merkevarer. Allerede før Coca-Cola og Donald Duck, så er Shell, Esso og BP blitt noe folk kjenner igjen.

– Dette er noe helt nytt for forbrukerne.

Både logoer, fargebruk på stasjonene og personalets uniformer fikk et svært gjennomført design. Det var nøye planlagt hvor flaskene med smøreolje og eskene med tennplugger skulle stå plassert inne på stasjonen.

Kjørte du inn på en bensinstasjon i Norge på 1950- og 60-tallet, så møtte du også nøye innøvd service fra de ansatte.

– Dette var også noe helt nytt for norske forbrukere. De var var vant til å måtte be om ting, enten det var varer eller tjenester de ønsket å kjøpe.

Oljeselskapene og bensinstasjonsmerkene konkurrerte hardt om å være best på service, forteller Reiten. Uten å bli spurt om det sjekket de ansatte på stasjonen lyspærer, motorolje og vindusviskerne på bilen. Selvfølgelig med det underliggende målet å kunne selge deg noe.

– Det var Amerika som kom til Norge.

Profesjonaliseringen av de ansatte

Reiten har også forsket på internkommunikasjonen og strategiene til oljeselskapene:

– Taktikken var dels å vise at du var bilistens venn og brydde deg om både bilføreren og bilen hans. Men man kunne også spille på frykt for at noe uønsket som startvansker eller motorstopp kunne oppstå.

Reiten ser at ingenting på bensinstasjonen ble overlatt til tilfeldighetene. Kampen om bileierne og pengene deres var beinhard.

– Et selskap som Esso bygde eget opplæringsbygg og satte hundrevis av ansatte på skolebenken i ukesvis for å lære dem å strømlinjeforme bensinstasjonene sine. I perioden fra 1950 til 1970 skjer det en voldsom profesjonalisering av de ansatte ved norske bensinstasjoner.

Så kom campingstolene

Fra rundt 1950 kommer for alvor salgsvarene inn på bensinstasjonene.

De markedsføres med godt design, enten det handler om lyspærer eller bilbatterier. Det er i all hovedsak produkter til bilen du får kjøpt.

– Alt bilen trenger til daglig finnes nå på bensinstasjonen, men lite annet, sier Reiten.

Litt ut over på 1960-tallet blir også produkter beregnet på bilistens familie vanlig å finne inne på stasjonen. Først og fremst får du kjøpt det du behøver til ferie og fritid – primuser, campingstoler og ulltepper.

Selskapet BP var første ut med sitt konsept AutoShop. Deretter følger Mobil opp med det de kaller MiniMarked.

Så på 1970-tallet fylles bensinstasjonene opp med stadig mer kioskvarer.

Det begynner gjerne litt forsiktig med en iskremdisk og kanskje et brusskap. Deretter kommer sjokoladen, kjekspakkene, ukebladene og alt det andre.

Dermed måtte bensinstasjonene bli større. På 1950-tallet var 40 kvadratmeter regnet som ideell størrelse på stasjonens lokale. Snart dobles arealet.

Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene

Ved Hunderfossen litt nord for Lillehammer har Norsk vegmuseum nå bygd opp igjen Mobil-stasjonen som lillehamringer av eldre årgang kan huske at sto i sentrum av byen fram til midt på 1960-tallet.

På museet ser du stasjonen slik den så ut på 1960-tallet.

Mobil-stasjonen fikk museet overta fra en eier som hadde tatt vare på den på Nordseter, litt utenfor byen. Den ble hentet «på rot» og fraktet til Hunderfossen om natten. Deretter ventet to år med restaureringsarbeid.

Mobil-stasjonen er et godt eksempel på hvor ekstremt godt planlagt alt var når de første bensinstasjonene ble reist. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene.

Alt ble profesjonelt gjort.

Kanskje er det derfor mange av oss i dag synes at disse første bensinstasjonene er så flotte å se på, og at vi nå gjerne vil bevare noen av dem.

Bygge merkelojalitet

Er du godt voksen i dag, så husker du kanskje at faren din (for det var trolig han) ofte fylte bensin hos det samme bensinstasjonsmerket.

Det var enten hos Shell eller Esso eller Mobil eller BP. Eller kanskje hos Fina eller Caltex.

Hensikten med all den godt planlagte markedsføringen, var nettopp å skape lojale kunder som kom tilbake til de samme stasjonene gang etter gang.

Merkelojalitet kalles det.

Oljeselskapene nølte heller ikke med å bruke barn i kampen om kundene. Var du barn på 1960- eller 1970-tallet, så husker du trolig de små «gavene» barn kunne få på bensinstasjonen om far fylte bensin der. Ofte var det samlegjenstander i plastikk – som de populære romfartsmyntene på slutten av 1960-tallet da Apollo-romfartøyene ble skutt opp.

Bensinstasjonene er blitt storkiosker

Mange som er godt voksne i dag, synes nok at noe av dette fine ved de gamle bensinstasjonene er blitt borte i dag.

I dag bensinstasjonene blitt storkiosker. Ikke så rart kanskje, når det nå er Seven Eleven som drifter YX sine stasjoner og Deli De Luca som drifter Esso sine.

Påfyll av softis og hamburgere er blitt like viktig som bilen og bensinen.

Den ansatte du møter kan mye om garnityr på pølser.

Kunnskapen om motoroljer, lyspærer og vindusviskere må du selv besitte eller kjøre på et bilverksted for å få ordnet.