I mars 2011 begynte en polsk lastebil med papirmasse å brenne i Oslofjordtunnelen. Mange bilister som var inne i tunnelen ble sittende alt for lenge og vente på hjelp fra andre, før de selv tok seg ut. Det samme skjedde under en stor brann i Gudvangatunnelen på Vestlandet i 2013. Tett røyk var det største problemet begge gangene.  (Foto: Per E. KNudsen / Røyken og Hurums Avis / Scanpix)
I mars 2011 begynte en polsk lastebil med papirmasse å brenne i Oslofjordtunnelen. Mange bilister som var inne i tunnelen ble sittende alt for lenge og vente på hjelp fra andre, før de selv tok seg ut. Det samme skjedde under en stor brann i Gudvangatunnelen på Vestlandet i 2013. Tett røyk var det største problemet begge gangene. (Foto: Per E. KNudsen / Røyken og Hurums Avis / Scanpix)

Hva skal du gjøre ved en tunnelbrann?

Tunneler må bli enklere å redde seg ut fra i en nødsituasjon. Nå vil Vegvesenet gjerne høre fra forskere, gründere og andre med gode ideer.

Publisert

Veitunneler i Norge

  • Norge har 1 130 tunneler på riks- og fylkesveiene.
  • 150 – 200 tunneler er under planlegging. Omtrent halvparten er på Vestlandet.
  • Flere alvorlige tunnelulykker både i Norge og Europa har ført til at både EU og Norge vil gjøre mer for å styrke sikkerheten i tunnelene.
  • Norge ligger på topp internasjonalt i trafikksikkerhet målt i drepte og skadde pr kjørte kilometer.

Kilde: Statens vegvesen

Katastrofale branner i veitunneler har så langt ikke krevd liv i norske tunneler.

Men ingen kan utelukke at det vil skje.

Det viktigste du kan gjøre ved en tunnelbrann er å handle så raskt som mulig. Du må ikke bli sittende og vente på hjelp.

Norge har noen av Europas lengste veitunneler. I lignende lange tunneler i Mellom-Europa har det vært flere katastrofebranner. Det har ført til skjerpede EU-krav til sikkerhet i tunneler. Disse kravene gjelder også for Norge.

Dramatiske tunnelbranner i Oslo og Sogn

Tre alvorlige branner i den bratte Oslofjordtunnelen i 2011 og i den 11 kilometer lange Gudvangatunnelen på Vestlandet i 2013 og 2015 har vært dramatiske påminnelser om hva som kan skje.

Ingen omkom i disse tre brannene, men mange fikk røykskader. Det kunne ha gått mye verre.

At vi kommer til å få flere tunnelbranner i Norge er helt sikkert. I tunnelen under Oslofjorden har det i gjennomsnitt vært en brann hvert år.

Etterlyser helt nye løsninger

Statens vegvesen blir nå den aller første offentlige etaten som griper en ny mulighet i regelverket for offentlige anskaffelser. Det handler om at en etat kan samarbeide direkte med forskere, gründere og næringsliv om å utvikle de beste idéene.

– Vegvesenet har fått ti millioner kroner fra Innovasjon Norge som skal brukes til å samarbeide om helt nye ideer og løsninger, forteller prosjektleder Harald Buvik i Vegdirektoratet.

Nå vil veimyndighetene gjerne høre fra deg som har en god tunnel-idé. Du finner mer hos Doffin (Database for offentlige innkjøp) her

Du har selv ansvaret

Forskere som har studert katastrofer i tunneller og andre steder, vet en god del. De vet ikke minst noe om folks adferd under katastrofer. For eksempel at de første minuttene etter hendelsen er preget av usikkerhet, misforståelser og ineffektivitet.

Samtidig vet Vegvesenet at ved brann eller røyk i en tunnel, så vil det nesten alltid ta tid å få fram hjelp av redningsetatene.

Altså må du selv sørge for å komme deg ut. Du kan ikke sitte og vente på hjelp.

Om du er inne i en lang veitunnel med bare ett løp – slik mange norske tunneler er utformet – kan det bli ekstra utfordrende å komme seg fram til den ene eller den andre enden.

Røyk er som oftest det største problemet.

I august 2013 begynte en lastebil å brenne 2–3 km inn i Gudvangatunnelen i Sogn og Fjordane, Norges nest lengste tunnel. Ingen omkom, men rundt 70 mennesker ble sendt til sykehus. I august 2015 var det igjen brann i den samme tunnelen, denne gangen i en svensk turistbuss med 32 kinesiske turister. Fire personer ble alvorlig skadet. Her tar helsepersonell i Flåm hånd om de skadde etter den siste brannen. (Foto: Foto: Arne Veum / NTB scanpix)
I august 2013 begynte en lastebil å brenne 2–3 km inn i Gudvangatunnelen i Sogn og Fjordane, Norges nest lengste tunnel. Ingen omkom, men rundt 70 mennesker ble sendt til sykehus. I august 2015 var det igjen brann i den samme tunnelen, denne gangen i en svensk turistbuss med 32 kinesiske turister. Fire personer ble alvorlig skadet. Her tar helsepersonell i Flåm hånd om de skadde etter den siste brannen. (Foto: Foto: Arne Veum / NTB scanpix)

Katastrofe krever handling

Vegvesenet er altså spesielt opptatt av å gjøre folk klar over at en katastrofesituasjon krever handling.

– Vi må forebygge katastrofer ved å utstyre tunnelene med sikkerhetsutstyr. Men dette handler også om hvordan vi får mennesker til å handle i en kritisk situasjon, sier Buvik.

Først må ulykken oppdages så raskt som mulig. Deretter må bilister som er inne i tunnelen eller på vei inn i den, få informasjon som er så kortfattet, konkret og presis som mulig.

Kanskje handler det om å få bilistene til å kjøre så raskt det lar seg gjøre ut av tunnelen, innen røyk hindrer dem i å se noe. Andre ganger handler det om å få folk med panikk til å forstå at de ikke kan få med seg bilen ut av tunnelen. Vil noen forsøke å slukke brannen, må de ha tilgang til slukningsutstyr.

Nå vil Vegvesenet altså gjerne ha hjelp fra både forskere og andre til å utvikle nye og smarte tunnelløsninger. Dette må være løsninger som bygger på prinsippet om selvredning.

Mer om hva forskere allerede vet om tunnelbranner og folks adferd ved katastrofer, finner du i rapporten det er referert til under. Den er lagd på oppdrag av Statens vegvesen.

Referanse:

Håkan Frantzich, Daniel Nilsson og Kjetil Rød: «Utrymning och tekniska installationer i Vägtunnlar med dubbelriktad trafik», Lund Universitet, 2016. Rapporten.