Hvordan vil egentlig framtiden se ut? Det er et vanskelig spørsmål, men en ny rapport fra EU-kommisjonen forsøkt å komme med noen svar. Rapporten ser nærmere på 100 potensielle gjennombrudd.

Den dekker over alt fra førerløse biler, kvantedatamaskiner og plastspisende bakterier til mer sosiale ideer som borgerlønn og bilfrie byer.

Førerløse biler: Teknologien er der

Mange har forestilt seg at vi i framtiden vil fraktes rundt i flygende biler. Ideen er faktisk med i rapporten, men scorer lavt på sannsynlighet. Til gjengjeld er førerløse biler blant de ideene som har størst sannsynlighet for å bli virkelighet før 2038, ifølge rapporten.

Ifølge Thomas Bolander, som er professor i logikk og kunstig intelligens ved danske DTU, har teknologien på området blitt veldig god.

– Utfordringen er billedgjenkjenning, og det har vi blitt riktig flinke til. Biler kan allerede kjenne igjen objekter på veiene i sanntid og reagere riktig. Problemet oppstår først når det handler om å bestemme hvilke handlinger som skal utføres på bakgrunn av det bilen ser, sier Bolander.

Han forteller at andre biler som også er selvkjørende, samt stillestående omgivelser, ikke vil være noe problem, men at mennesker – som er uforutsigbare og kanskje går over veien på rødt lys – kan bli en stor utfordring.

– Det gir noen moralske dilemmaer når slike situasjoner oppstår, men det gjelder også når mennesker kjører bil. Spørsmålet er så om bilene kan lære å reagere på en måte som gir færre ulykker, sier Bolander

– På noen universitetsområder har man innført selvkjørende busser. Men her er problemet løst ved at bussene kjører så sakte at det nærmest ikke kan oppstå uhell. Den løsningen duger nok ikke i trafikken, sier han.

Chatbots: Vil vi for alvor kunne snakke med roboter i framtiden?

Allerede i 1950 foreslo den engelske matematikeren Alan Turing en test for å avgjøre om en maskin hadde intelligens på et menneskelig nivå.

Hvis datamaskinen kunne gjennomføre en samtale slik at mennesker var ute av stand til å vurdere om det var en maskin eller et menneske de kommuniserte med, viste den ifølge Turing tegn på menneskelig intelligens.

Maskinene er ikke i mål på det punktet, selv om Apples Siri og Amazons Alexa gjenkjenner tale og kan søke på Google, sette på musikk eller dempe lyset i stuen.

– Interaksjonen med datamaskiner har blitt mye mer intuitiv. Jeg kan fortsatt huske tiden med DOS (operativsystem, red.), da man måtte huske en lang rekke kommandoer. I dag kan de fleste bruke en datamaskin, sier Bolander.

– Men hvis målet er en virkelig snakkende datamaskin som tenker som oss, og som vi kan ha en virkelig samtale med, så er vi veldig langt fra målet. Men chatbots trenger ikke være designet slik at du tror de er menneskelige for å være nyttige, sier han.

Forsker: Snakkende roboter kan bli bankrådgivere

Når det for eksempel gjelder såkalte chatbots, som skal utføre en funksjon eller service, ser det også fornuftig ut, mener Thomas Bolander.

– I dag er de ofte omtrent som søkemotorer, som finner fram resultater. Men man kan forestille seg at man kan utvikle chatbots som kan utføre oppgaver som for eksempel en bankrådgiver, sier Bolander.

Han mener at kunstig intelligens kan trenes opp til å svare på spørsmål ved å finne de riktige svarene i en database.

– Dessuten trenger den nok litt av det man kan kalle tradisjonell programmering, med regler for hva den får lov til å si, sier han.

En chip i hjernen forbinder deg med den digitale verden

Det finnes også enda villere ideer. En av dem omtales i rapporten som Brain-Machine Interface, altså kommunikasjon mellom hjerne og maskin.

Forskere har i en årrekke målt hjernens elektroniske aktivitet ved hjelp av elektroder på hodet. Det har blant annet ført til lovende resultater i kampen mot epilepsi og parkinson.

Dessverre gjør kraniet at vi ikke kan se så mange detaljer.

Derfor har forskere, leger og bedrifter lenge arbeidet for å lage elektroder som er så små at de kan opereres inn under kraniet.

I dag er formålet som regel å for eksempel diagnostisere sykdom, men på sikt er det også forhåpninger om at chipen kan sende informasjon begge veier – fra datamaskinen og inn i hjernen og tilbake igjen.

– Du kan tenke på det som et bredbånd til hjernen. Når vi snakker sammen i dag, går utvekslingen av informasjon veldig langsomt. Vi må vurdere hvilket språk vi kan bruke for at mottakeren skal forstå, og vi må formulere ordene ved å bevege musklene. Hvis vi hadde en chip i hjernene våre kunne vi overføre informasjonen direkte og mye raskere, sier Lars Kai Hansen, som er professor og seksjonsleder på DTU Compute.

Rotter sender tanker

Hvis du nå tenker at det høres ganske utrolig ut at vi i framtiden skal kunne styre datamaskiner eller sende beskjeder bare ved tankens kraft, så kan Hansen fortelle at forskere allerede har sendt tankebeskjeder over tusener av kilometer i rotteforsøk.

– Det har blitt gjort på dyremodeller. I et forsøk sendte forskere signaler mellom hjernen til to rotter i North Carolina i USA og Natal i Brasil. Og jeg tror man kan lage et mer effektivt grensesnitt til hjernen, sier Hansen.

Det er imidlertid én utfordring.

– Det foregår mange ting i hjernen som vi ikke forstår. Så vi må først lære å fortolke hjernens signaler og hvordan vi stimulerer den. Men det er veldig stort potensial i denne teknologien, sier Hansen.

AR – Augmented Reality

Du kjenner VR, men kjenner du AR? Du har helt sikkert støtt på teknologien før.

For eksempel når du bruker Snapchat til å ta morsomme selfier med hundesnute iover nesen, eller når du eller barna spiller Pokemon GO, og det ser ut som det plutselig står en farlig Charmander midt i stua.

Det er AR – Augmented Reality – eller «utvidet virkelighet». Og det kan brukes til mye mer enn tull og tøys, ifølge EU-kommisjonens rapport.

Augmented Reality innebærer at man legger et lag av informasjon over virkeligheten. Og teknologien kan for eksempel brukes til å hjelpe politibetjenter med å gjenkjenne ansikter eller mekanikere med å finne et problem med en motor.

– Det handler dypest sett om å la mønstergjenkjenning hjelpe med å fange noe mer av omverdenen. Jagerpiloter bruker teknologien til å projisere ekstra opplysninger på skjermen, sier Thomas Bolander.

Han forteller dessuten at store mengder data om et emne, sammen med god mønstergjenkjenning, lynraskt vil kunne gi oss all tilgjengelig informasjon om det vi ser på.

– Google Glasses (et par briller utstyrt med kamera, laget av Google i 2014, red.) ikke slo igjennom fordi de var dyre og fordi det så rart ut. Men så snart teknologien blir bedre, er det helt klart et potensial, sier han.

Du kan lese mye mer om mulige gjennombrudd i rapporten «100 Radical Innovation Breakthroughs for the Future», utgitt av EU-kommisjonen.

Kommisjonens rapport tilsier at selvkjørende biler har høy sannsynlighet for å være i vanlig bruk før 2038.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.