Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Geofag
Geofaget er satt sammen av emner fra naturgeografi, geofysikk og geologi.
I geofag i videregående skole skal elevene lære om fem hovedområder:
Jorda i forandring, naturkatastrofer, georessurser, geofaglig verktøykasse og geoforskning.
Særlig gjennom hovedområdet naturkatastrofer håper Naturfagssenteret at interessen vil våkne hos de unge.
Elevene skal lære om atmosfæren, hydrosfæren og lithosfæren.
Hydrosfæren er den delen av jorda som er dekt av vann.
Lithosfæren er den ytterste delen av jordskorpa – det vil si den delen som forbindes med geologi, som fjellene og mantelen.
- Aldri før har en bedrift gått inn med så store summer til skolen, skriver Naturfagsenteret i en pressemelding.
Senteret vil disponere pengene gjennom et 5-årig program kalt Geoprogrammet.
- Det har lenge vært etterlyst at næringslivet må være sitt ansvar bevisst når det gjelder rekruttering. Her har vi et godt eksempel på en bedrift som tar ansvar, skriver Naturfagsenteret.
- For StatoilHydro er etablering av geofag som programfag i videregående skole en stor begivenhet, sier Bård Krokan, direktør for leteteknologi i StatoilHydro.
- Dette er kjernekompetanse hos oss, og et svært viktig tiltak for langsiktig rekruttering til vår bransje. Vi vil gjerne samarbeide med Kunnskapsdepartementet for å gjøre lærerne komfortable med læreplan og kunnskapsmål, sier han i pressemeldingen.
- Skape godt rykte
- Målet er å skape et godt rykte rundt geofaget både hos lærere og elever, slik at lærere tør tilby faget, og slik at mange elever velger faget, skriver Naturfagssenteret.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland lanserer nyheten i dag på Bjønndalen Bruk i Nittedal i Akershus, på randen av en 300 millioner år gammel supervulkan.
Ifølge Naturfagsenteret har det nye geofaget et naturfaglig innhold der både globale og lokale, samfunnsaktuelle problemstillinger blir trukket inn.
- Samfunnsvinklingen gjør at ungdommer som vanligvis ikke velger realfag, vil kunne finne dette faget interessant.
To av hovedområdene i faget er naturkatastrofer og georessurser. Her skal elevene få innsikt i geofaglige prosesser og diskutere medienes dekning av naturkatastrofer og samfunnets håndtering av miljøutfordringene som er knyttet til utnyttingen av georessurser.
- Ikke lang tradisjon
Gjennom den nye læreplanen Kunnskapsløftet har videregående skole altså fått et nytt naturfag. Med fem timer i uka i to år, har geofaget nå fått samme status som kjemi, fysikk og biologi.
Dermed har geofag gått fra å være et universitetsfag, til også å være et skolefag.
- Geofag som skolefag har ikke lang tradisjon verken i Norge eller internasjonalt. Lærerne er svært usikre på hvordan de skal tolke læreplanen, og hvordan de skal vurdere elevene i faget, skriver Naturfagsenteret.
- Utfordringen er å definere en skoletradisjon for geofaget.
Det skal Geoprogrammet være med på.
- I arbeidet med å få til en vellykket innføring av geofaget anser Naturfagsenteret geodidaktisk forskning som et svært viktig bidrag. Naturfagsenteret ønsker derfor å sette i gang et eget forskningsprogram innen geodidaktikk.
Annonse
I Geoprogrammet settes det av midler til en halv forskerstilling, én stipendiatstilling og fem masteroppgaver.
- Varierende bakgrunn
Programmet skal også tilby kurs for lærerne.
- Den faglige bakgrunnen til lærerne som underviser i geofag er varierende. De fleste er geografer, og noen er kulturgeografer. Et mindre antall er geofysikere, og de færreste er geologer, skriver Naturfagsenteret.
I tillegg vil Naturfagsenteret etablere regionale lærernettverk hvor lærerne i hver sin region kan få skreddersydde kurspakker med særlig fokus på lokale forhold, og anledning til å utveksle erfaringer.
Dessuten vil Naturfagssenteret ta på seg oppgaven med å kvalitetssikre informasjon som finnes innenfor geofag på nettet. Dette skal gjøres tilgjengelig på nettstedet naturfag.no.
StatoilHydro gir også en steinsamling til alle de rundt 80 videregående skolene som i dag tilbyr geofag. Denne samlingen vil bli sendt til skolene før jul i år, som en ekstra hilsen i forbindelse med FN-året Planeten Jorden 2007-2008.
