Annonse
Våren 2022 dukket det plutselig opp mange tilfeller av uforklart leverbetennelse hos barn. Tre nye studier antyder at et virus kan spille en rolle.

Kan ha funnet årsaken til mystisk bølge av hepatitt blant barn

Plutselig dukket det opp hundrevis av barn med leverbetennelse uten kjent årsak. Nå kan forskere har funnet noe av forklaringen.

Publisert

Våren 2022 kom urovekkende meldinger fra helsevesenet i flere land i verden:

Det var registrert en klar økning i tilfeller av barn med akutt hepatitt – en form for leverbetennelse. De fleste var barn på fem år eller yngre. Noen få tilfeller var så alvorlige at barnet trengte levertransplantasjon. Enkelte dødsfall skjedde også.

Etter hvert ble det meldt om over 1.000 syke barn i 35 land, inkludert seks tilfeller i Norge, ifølge FHI.

Men hva er årsaken til denne bølgen av uforklart hepatitt blant barn?

Nylig publiserte det vitenskapelige tidsskriftet Nature tre nye studier som kaster lys over saken.

Nesten alle hadde samme virus

I alle studiene kobler forskerne tilfellene av leverbetennelse til adenoassosiert virus type 2.

Dette er en type virus som er kjent for kunne infisere celler i leveren, men tidligere har ingenting tydet på at dette kan gi hepatitt.

Tre ulike forskerteam undersøkte blod- og leverprøver fra til sammen 74 barn med akutt hepatitt, fra Storbritannia og USA. Resultatene viste at nesten alle hadde høye nivåer av adenoassosiert virus type 2. Samtidig ble viruset sjelden funnet hos andre barn, både med og uten sykdom.

Dermed er denne typen virus altså klart knyttet til tilfellene av akutt hepatitt hos barn.

Men dette er langt fra noe definitivt svar på hva som forårsaket disse sykdomstilfellene, ifølge Frank Tacke, forsker ved Charité – Universitätsmedizin Berlin. Han har ikke vært med på noen av de tre studiene, men har skrevet en kommentarartikkel om saken i Nature.

Flere svakheter

For det første er det en del svakheter ved de nye studiene, kommenterer Tacke.

Alle var for eksempel såkalte retrospektive studier. Forskerne undersøkte altså barna etter at de hadde fått akutt hepatitt. Dette gjør det vanskelig å si om det var virusene som forårsaket leverbetennelsen eller om de bare var der på grunn av sykdommen.

Studiene har også ganske få deltagere. Det øker risikoen for at resultatene skyldes tilfeldigheter.

En annen sak er at det slett ikke er klart hvordan adenoassosiert virus type 2 skulle skape en betennelse.

To av studiene gir likevel et par hint om hvordan dette kan henge sammen, skriver Tacke.

Unormal immunreaksjon

Forskerne i en av studiene oppdaget at nesten alle barna med uforklart hepatitt hadde en spesiell genvariant. Den gjorde at de var disponert for autoimmun sykdom som involverer T-celler – en type immunceller.

I de få tilfellene der forskerne faktisk hadde leverprøver fra de syke barna, fant de adenoassosiert virus type 2 i oppsvulmede leverceller omgitt nettopp av T-celler.

Også en av de andre studiene fant spesielle immunceller i leverprøvene, men uten at disse cellene var knyttet direkte til virusene.

Dette kan tyde på at leverbetennelsen skyldes en unormal reaksjon fra immunsystemet, skriver Tacke.

En annen studie viste at barna med uforklart leverbetennelse ofte hadde små mengder av andre virus, som kyssesykeviruset Epstein-Barr, humant adenovirus eller herpesvirus 6B.

Kanskje kan en infeksjon med disse virusene ha åpnet døren for en invasjon av adenoassosiert virus type 2?

Koblet til korona?

Dette er ideer som kan undersøkes i framtidige studier. Resultatene derfra vil kunne føre til mer treffsikker behandling, tror Tacke.

Dersom unormale immunreaksjoner spiller en viktig rolle, kan det kanskje hjelpe å gi immundempende medisiner. Dersom virusene i seg selv har skylda, kan det tenkes at antivirale medisiner er den beste behandlingen.

Tacke er i tillegg opptatt av d en mulige rollen koronaepidemien kan ha spilt.

Den merkelige oppblomstringen av uforklart hepatitt hos barn skjedde akkurat samtidig som mange land slapp opp på koronatiltakene.

Åpningen av samfunnet gjorde at mange barn ble utsatt for en hel rekke virus. Samtidig hadde noen barn kanskje dårlig trente immunsystemer etter lange perioder med nedstengning og begrenset sosial kontakt.

Dette kan ha gjort dem sårbare overfor normalt harmløse virus, skriver Tacke.

Referanser:

A. Ho, m.fl., Adeno-associated virus 2 infection in children with non-A-E hepatitis, Nature, mars 2023. Sammendrag.

S. Morfopoulou, m.fl., Genomic investigations of unexplained acute hepatitis in children, Nature, mars 2023. Sammendrag.

V. Servellita, m.fl., Adeno-associated virus type 2 in US children with acute severe hepatitis, Nature, mars 2023. Sammendrag.

Frank Tacke, Childhood hepatitis outbreak under scrutiny, Nature, mars 2023.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS