Forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gikk ut i mediene før jul og fortalte av «1 av 4 barn og unge er utsatt for vold og overgrep».

Dette har skapt debatt. Dette kan du lese mer om i denne saken.

Barnepsykolog og forsker Gertrud Sofie Hafstad har ledet den nasjonale undersøkelsen ved NKVTS.

Hun sier til forskning.no at hun er overrasket over reaksjonene.

– Det kan virke som om folk reagerer med vantro når de hører hvor høyt dette tallet er. Men både vi og andre som har presentert forskning på dette området de siste årene, både i Norge og Sverige, har jo presentert lignende tall tidligere, sier Hafstad til forskning.no.

12-16 åringer blir spurt om vold

Undersøkelsen til NKVTS er basert på spørreundersøkelser gjort blant nærmere 10.000 barn og unge i alderen 12 til 16 år i 2019.

Under pandemien har forskerne gjentatt denne undersøkelsen. Denne rapporten er foreløpig ikke lansert.

I begge undersøkelsene har de unge blitt spurt om sine erfaringer med fysisk vold, seksuelle overgrep og psykisk vold.

Det er først og fremst hva forskerne legger i begrepet «psykisk vold» som har blitt diskutert i kronikker den siste tiden.

Forskningen har en kort historie

Forskning på forekomsten av vold og overgrep blant barn har en ganske kort historie i Norge, forteller Kari Stefansen.

Hun er forsker i Seksjon for ungdomsforskning ved NOVA, OsloMet. Der forsker de også på vold.

Det er gjort få studier på vold og overgrep her i landet, forteller hun.

NOVA har gjort to landsrepresentative studier, en i 2007 og en i 2015. De jobber nå med en tredje som skal gjennomføres i 2023.

I tillegg har NKVTS gjort studier, både før og etter pandemien.

– Helt overordnet viser disse studiene mye av det samme, både når det gjelder forekomsten og hvilke grupper som er særlig utsatt.

Mindre av den «milde» volden

NOVA-forskerne har ikke tatt med psykisk vold i sine undersøkelser, som forskerne ved NKVTS har.

Ved NOVA har de brukt skillet mellom «mild» og «grov» vold når de har forsket på foreldrenes bruk av vold mot barn.

Da har de sett at den milde volden har blitt mindre vanlig over tid.

Den grove volden er ikke redusert.

– Den siste typen vold er, som også NKVTS har vist, i større grad koplet til sosiale problemer i familien. Den er derfor også vanskeligere å forebygge, mener Stefansen.

Når det har blitt mindre av den milde volden, tror hun at det har sammenheng med at familiekulturen har endret seg i Norge.

– De fleste foreldre bestreber seg i dag på å ha et godt og likeverdig forhold til sine barn.

Barnepsykologen Hafstad ved NKVTS tror også at det handler om at det har blitt mer kjent blant folk at også risting, lugging, slag med flat hånd oppleves krenkende og kan være negativt for barns trygghet, selvfølelse og helse.

4 prosent har blitt slått, sparket eller banket opp

Tallene fra NKVTS-rapporten i 2019, som er den siste kartleggingen av vold og overgrep mot barn i Norge, viser at 4 prosent hadde opplevd det forskeren kaller «alvorlig vold».

De hadde blitt slått med knyttneve eller en hard gjenstand, sparket og banket opp.

15 prosent hadde opplevd det NKVTS-forskerne kaller «mindre alvorlig vold».

De hadde blitt lugget eller kløpet, ristet eller dyttet voldsomt, eller slått med flat hånd.

Litt mer enn 1 av 20, altså 6 prosent, hadde opplevd seksuelle overgrep fra en voksen.

I all hovedsak var det fra en voksen utenfor hjemmet. I en fjerdedel av disse tilfellene var overgriper en forelder, da som oftest far.

1 av 5 hadde opplevd psykisk vold

Forskerne ved NKVTS har valgt å bruke Verdens helseorganisasjon (WHO) sin definisjon av vold og overgrep. Denne tar opp i seg ulike typer fenomener.

Det handler både om fysisk vold, psykisk vold og seksuell vold.

Resultatene deres viser at omtrent 1 av 5 hadde opplevd det forskerne kaller psykisk vold fra foreldrene.

I dette begrepet inngår verbal trakassering, latterliggjøring, trusler om vold eller å bli forlatt.

De mest sårbare

Forskningen på vold mot barn viser at det ikke er tilfeldig hvem som blir rammet av vold og overgrep.

Det er i all hovedsak barn fra familier med veldig dårlig økonomi som rammes.

Det samme gjelder barn med foreldre som ruser seg, har psykiske problemer eller er kriminelle.

Andre faktorer som betyr noe, er foreldrenes innvandringsbakgrunn og om det har vært brudd mellom foreldrene.

Også kjønn betyr noe.

Jenter er utsatt for mer vold enn gutter. Og ungdom som ikke definerer seg som jente eller gutt er også mer utsatt for vold gjennom oppveksten, viser forskningen.

Vanskelig å forske på

At slike studier på vold og overgrep mot barn og unge gjøres og gjentas er svært viktig, mener Kari Stefansen.

– Slik kan vi følge med på det vi kan kalle voldsbildet. Hvor vanlig er ulike former for vold? Hvem er det særlig som rammes? Hvordan utvikler dette seg over tid?

Men det er ikke enkelt å forske på dette, innrømmer hun.

– Det er kanskje underkommunisert hvor vanskelig det er å måle et så komplekst sosialt fenomen som vold, mener hun.

Når forskerne skal finne ut av forekomsten av vold og overgrep, bruker de skolebaserte undersøkelser og stiller de samme spørsmålene til et stort, representativt utvalg.

– Dette er tross alt fenomener som ikke er veldig vanlige. For å fange opp de som har blitt utsatt, må vi derfor ha mange deltakere i studiene.

Hun forteller at forskerne er ganske enige om hvordan man bør stille barn og unge spørsmål om vold.

I dag spør forskerne om konkrete handlinger ungdommen kan ha vært utsatt for, heller enn å spørre: «Har du vært utsatt for vold eller voldtekt?»

– Om du spør om dette, er svaret avhengig av den enkeltes subjektive fortolkning av hva som er vold. Da vil de som har en høy terskel for vold rapportere mindre, og de med en lav terskel rapporterer mer. Derfor spør vi mer konkret om hendelser.

Voldsbegrepet har blitt bredere

Gertrud Sofie Hafstad forklarer at voldsbegrepet har vært i stadig forandring de siste tiårene.

– Tidligere, på 1980-tallet, handlet forskningen kun om den alvorlige, nærmest dødelige volden. I løpet av de siste tiårene har forskningen på vold utviklet seg.

– Vi har blitt oppmerksomme på at det er mange andre handlinger mennesker kan gjøre mot hverandre som også er skadelige, både for den fysiske og psykiske helsen, sier hun.

– Vi vet at også den psykiske volden er skadelig. Derfor har vi ved NKVTS det med når vi skal undersøkelse forekomsten av vold og overgrep.

Voldshendelser i barndommen skjer sjelden isolert, forteller hun. De fleste som har vært utsatt for én type vold eller overgrep, har også opplevd en annen.

– Over halvparten av de som i vår undersøkelse sier at de har opplevd gjentatte tilfeller av latterliggjøring, ydmykelser eller trusler fra foreldre har også opplevd slag og spark.

Gjør en jobb i forkant av undersøkelsene

Barn og unge som er med på undersøkelsene blir rekruttert på skolen, og de blir gjennomført i skoletiden.

Elevene svarer på spørsmål på PC eller nettbrett.

NKVTS har jobbet mye med å utvikle måleinstrumentene de bruker for å måle psykisk vold, forteller Hafstad.

Forskerne er selv ikke til stede når de unge blir spurt om disse spørsmålene fordi det er skolen som arrangerer selve undersøkelsen som forskerne har utformet. Forskerne kan derfor ikke forklare dem hva spørsmålene betyr, om de ikke forstår dem.

– Vi har imidlertid laget animasjonsfilmer som gjør det tydelig hva vi er ut etter, forteller Hafstad.

NKVTS har også involvert ungdom i prosessen med å utforme spørsmålene. Dette for å sikre at de benytter ord som blir forstått.

Ønsker debatten velkommen

Kari Stefansen sier at hun ønsker en debatt om voldsbegrepet velkommen.

– Jeg mener det er viktig å diskutere hva som skal inngå i begrepet og når det er nyttig å bruke ulike begreper og tall om vold.

Når forskerne rapporterer om at så og så mange har vært utsatt for vold, så er det ikke nødvendigvis i tråd med oppfatningen til de som har opplevd dette, mener Stefansen.

– Det er jo vi forskere som velger å kategorisere noe som vold og overgrep og bestemmer at andre ting ikke er det.

Stefansen mener at det er viktig at det ikke bare forskes på omfang.

– Vi må også ha kvalitativ forskning hvor vi kommer nærmere på de opplevelsene barn og unge har, hvordan det påvirker dem og hva de selv mener kan hjelpe når ting først har skjedd.

Skille mellom mild og grov vold

Stefansen mener at når NKVTS bruker definisjonen til Verdens helseorganisasjon (WHO), er det ikke uvanlig.

– Definisjonen er grei fordi den fanger opp alle former for vold og krenkelser som folk kan rammes av. Dette er nyttig når man skal snakke om vold som et sosialt problem, for eksempel.

En dimensjon som forskere har diskutert mye, er skillet mellom mild og grov vold, forteller hun.

– På NOVA har vi brukt dette skillet når vi har forsket på foreldrenes bruk av vold mot barn.

Også problematisk

Samtidig vet forskerne at slike skiller også er problematiske, sier Stefansen.

– Hvis man lever i en familie der det brukes vold og der det er et høyt konfliktnivå kan krenkende bemerkninger bety noe helt annet enn om en slik bemerkning skjer i en ellers mer harmonisk familie.

En krenkende bemerkning kan altså være psykisk vold i en kontekst og en bagatell i en annen, mener hun.

– Hvis en sånn bemerkning kommer i en familie der det ellers er masse store konflikter, og dette inngår i et mønster, kan den enkeltstående bemerkningen være veldig problematisk og sårende.

Nyttig informasjon

NKVTS har blitt kritisert for at de har brukt samletall («1 av 4 barn og unge er utsatt for vold og overgrep») når de formidler forskningen sin.

Stefansen mener at i noen sammenhenger kan slike tall gi nyttig informasjon og retning til forebyggende arbeid.

– Under en pandemi kan det for eksempel være nyttig for myndighetene å vite hvor stor andel av ungdom som opplever krenkelser av ulik art. Det kan gi en pekepinn på hva slags tiltak som trengs for å kompensere.

Men når forskere lager samletall, blir nyansene ofte borte. Da blandes ting sammen, og bildet framstår som mer dramatisk enn det er.

Forskerne har et ansvar for å få fram disse nyansene, mener Stefansen.

– De skal ikke bare bidra med tall, men også med perspektiver og begreper.

Det er først og fremst i presentasjonen av forskningen at det blir problematisk å bruke samletall, mener Stefansen.

– Det er noe som skjer når denne type forskning blir gjort til nyhetsoppslag. Da får disse tallene så voldsom kraft, mener hun.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Universitetet i Agder

Ungdommers meldinger til barne­vernet er lite synlige