Heidi Wittrup Djup jobber som psykologspesialist.

Hun sitter med morgenkaffen på kjøkkenet sitt i Bergen og hører på NRK programmet «Politisk kvarter» før jul. Debatten går om skolene nok en gang må smittestenges og hvilken risiko hjemmeskole kan ha.

Så hører Djup at kunnskapsminister Tonje Brenna sier følgende:

«Nå vet vi at 1 av 4 barn og unge opplevde vold og overgrep under nedstengningen.»

Hun setter kaffen i halsen.

Deretter leser hun en artikkel i VG der forskere fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) var intervjuet.

Den gjentar de samme tallene og formidler at hjemmeskole vil gå utover de sårbare barna.

Rapporten var ikke klar

– Slik dette ble fremstilt, hørtes det ut som at så mye som 25 prosent av barn og unge lever med vold og overgrep, og at disse må beskyttes mot skadelige hjem under en eventuell nedstenging. Jeg reagerte veldig på dette og bestemte meg for å nøste i hva som lå i disse tallene, forteller hun til forskning.no.

Djup, som også er daglig leder hos Klinikk for krisepsykologi i Bergen, tok kontakt med både journalisten i VG og forskerne bak tallene.

Hun fikk beskjed om at forskningsrapporten som tallene er basert på, ikke vil være tilgjengelig før til sommeren. Den er nemlig ikke ferdig fagfellevurdert av andre forskere. Men Djup fikk tilsendt en tidligere rapport som denne nye studien er en oppfølger av. Her kunne hun lese om hvordan studien er gjennomført.

Andre assosiasjoner

Djup har i en årrekke jobbet med alvorlige volds- og overgrepssaker, både som sakkyndig og som behandler for traumatiserte mennesker. Psykologspesialisten er også barnefaglig sakkyndig for domstolene og barnevernet.

Hennes assosiasjoner til begrepene «vold» og «overgrep», er dermed farget av dette arbeidet.

Mindre alvorlige hendelser og enkelttilfeller skal også tas på alvor, mener hun.

– Men jeg mener det er dypt problematisk å bruke samletall uten å samtidig klargjøre hvor stor variasjon som ligger i begrepene i denne studien.

– På ene siden omfatter studien alvorlige hendelser og skadelig omsorgssvikt som kan ødelegge en hel barndom. På den andre siden omfattes enkelterfaringer og hendelser av mindre alvorlig karakter. Jeg mener det da blir feil å samle dette sammen og formidle at 25 prosent av alle barn og unge i Norge lever med vold og overgrep, sier hun.

Ingen økning under pandemien

Da Djup tok kontakt med forskerne, fikk hun avklart at de aller fleste som opplevde vold og overgrep under pandemien, hadde opplevd dette også tidligere.

Forekomsten kunne dermed ikke knyttes direkte til nedstengingen, selv om det var noe variasjon i ulike underkategorier.

Noe annet Djup fikk bekreftet da hun kontaktet NKVTS-forskerne, var at vold og overgrep i denne sammenheng omfatter en stor bredde. Både med hensyn til hyppighet og alvorlighetsgrad.

Forskningen var mer nyansert

Da Djup satte seg ned for å lese rapporten oppfattet hun at funnene fra NKVTS var langt mer nyansert enn slik dette ble presentert i media.

I studien ble ungdom mellom 12 og 16 år spurt om de har blitt utsatt for vold i hjemmet – herunder om de har vært vitne til psykisk vold mellom foreldrene. Dette er definert som krangling, verbal trakassering og latterliggjøring.

Spørsmålene dreier seg ellers om alt fra om barna har blitt holdt hardt i armen, lugget, kløpet, klapset med flat hånd og om de har blitt slått eller sparket.

Forskerne spør også om barna har blitt gjort narr av på en sårende måte, truet med juling eller om de har blitt låst inne eller ute fra hjemmet. De spør også om barna har blitt utsatt for seksuelle overgrep.

Må barna våre beskyttes mot hjemmet?

Djup kritiserer ikke NKVTS sin forskning:

– Jeg har all tiltro til at den er solid, i tråd med vitenskapelige prinsipper og profesjonelt utført.

Det er omtalen av sårbare barn i det offentlige ordskiftet som får Djup til å reagere.

Hun mener at det ikke er klokt å bruke samletall når forskning som dette skal presenteres:

– Foreldre kan forvolde stor skade på sine barn gjennom ord og handlinger. Noen barn lider alvorlig overlast i egne hjem og utsettes for store krenkelser av psykisk, fysisk og/eller seksuell karakter. Det skal tas på alvor, og disse barna må beskyttes.

Men vi må verken overdramatisere forekomst eller alvoret ved hendelser som er mer alminnelige, mener hun.

– At barn og unge har negative erfaringer i hjemmet, er ikke ensbetydende med at de trenger beskyttelse eller vil bli skadelidende av dette. Det avgjørende er hvilken omsorg foreldrene gir totalt og i hvilken grad de evner å ta ansvar, reparere relasjonen og ellers gi kjærlighet og trygghet.

Kristin Clemet startet debatt

Kristin Clemet er tidligere utdannings- og forskningsminister. Nå leder hun den liberale tankesmien Civita. Hun reagerte også på tallene fra NKVTS og skrev en kronikk i Aftenposten 26. desember.

«Det er et sjokkerende høyt tall som, hvis det er riktig, må bety at skoleferiene er livsfarlige for titusenvis av barn.»

Etter Clemets kronikk kastet enda flere seg inn i debatten, både på kronikkplass og i sosiale medier.

Clemet møtte også kritikk. Litteraturkritiker Kaja Schjerven Mollerin skrev i en kronikk i Klassekampen at Clemet bagatelliserer psykisk vold og tar ikke inn over seg hvor alvorlig dette kan være.

Redd Barna ble ekstremt bekymret

Psykologspesialist Djup i Bergen understreker at barn og unge som lever med alvorlig omsorgssvikt, grov mishandling og psykisk terror over tid, må få hjelp av samfunnet.

For disse barna og ungdommene er hjemmet et farlig sted.

– Men siden de 25 prosent representerer en svært stor bredde av mer eller mindre alvorlige hendelser, er det viktig å ikke etterlate et inntrykk overfor folk flest om at en like stor andel trenger beskyttelse eller er å anse som sårbare i egne hjem.

Hun frykter det vil gå på bekostning av vår evne til å finne de barna som er i reell risiko og treffe dem med tiltak.

Organisasjonen Redd Barna forteller Dagsavisen at de er ekstremt bekymret for disse barna. Også her blir det henvist til NKVTS sine tall om at 1 av 4 erfarte vold og overgrep under pandemien.

Bagatelliserer ikke

Djup mener at Redd Barnas konklusjon er nok et eksempel på hvor viktig det er å nyansere:

– Jeg er ekstremt bekymret for de barna som lever med det vi vet er skadelig for barn.

– Men jeg er ikke ekstremt bekymret for 25 prosent av norske barn. Dette handler ikke om at jeg ikke tar på alvor psykisk vold eller ønsker å bagatellisere annen uheldig samhandling mellom barn og foreldre.

Mange barn kan oppleve muntlig kritikk og nedsettende kommentarer.

Dette er heller ikke OK, presiserer hun.

– Men det er tross alt en normal del av et familieliv med ungdommer i hus, og noe som kan repareres. Det er noe som skjer også hos familier som viser god omsorg for barna og ungdommene sine.

Samtidig deler hun bekymringen for de mest utsatte barna. Disse er hun bekymret for også nå når skolene er åpne igjen.

– For vi klarer ikke alltid å finne dem. Barna klarer ikke fortelle om det og de voksne makter ikke å forstå eller gripe inn. Barndommen går tapt og for mange er det først når de er voksne at de endelig får hjelp. Vi møter mennesker som har tatt stor skade av å leve med vold og overgrep, også psykisk vold.

NKVTS overrasket over reaksjonene

Hos NKVTS er det forsker Gertrud Sofie Hafstad som har ledet den nasjonale undersøkelsen om ungdoms erfaring med vold og overgrep i oppveksten.

Hun har både forsket og formidlet forskningen sin i mange år. Men aldri tidligere har Hafstad opplevd så stor interesse for forskningen sin som den siste måneden. Det var Kristin Clemets kronikker som utløste det hele.

– Jeg er veldig glad for å se at mange engasjerer seg. Det viser at mange opplever temaet som viktig. Men jeg har vært overrasket over reaksjonene.

– Det kan virke som om noen reagerer med vantro når de hører hvor høyt dette tallet er. Men både vi og andre som har presentert forskning på dette området de siste årene, både i Norge og Sverige, har jo kommet med tall som er like høye, sier Hafstad til forskning.no.

Dette er tall som NKVTS har presentert tidligere, derfor ble hun overrasket.

– Det som likevel er viktig å presisere, er at disse tallene kommer fra en omfangsstudie hvor vi har dekket en rekke ulike hendelser som faller inn under voldsdefinisjonen. Utvalget er et tverrsnitt av ungdomsbefolkningen. Med en slik studie fanger vi ikke kun de mest alvorlige sakene. Det har heller ikke vært hensikten.

Ikke veldig bekymret for krangling

NKVTS-forskeren er enig med Djup i at krangling forekommer i de fleste familier, spesielt kanskje hvor det er tenåringer. Og at dette ikke er noe å være veldig bekymret for.

– Men dette har vi heller ikke målt, sier Gertrud Sofie Hafstad til forskning.no.

– Slik forskningen vår har blitt beskrevet av andre i mediebildet den siste måneden, kan det fremstå som at våre tall handler om det å ha opplevd en sårende kommentar. Dette er misvisende.

– Og når det gjelder verbale krenkelser, verbal trakassering eller psykisk vold om du vil, så er det kun gjentatte hendelser som er talt med her.

Politikere elsker harde tall

Per Lorentzen forsker og underviser i barnevern ved OsloMet. Han mener at definisjonene som NKVTS baserer seg på er veldig vide.

Og de samsvarer ikke med det vanlige folk oppfatter som vold og overgrep, mener han.

– Det skjer jo alltid en forenkling når kompleks forskning skal formidles i mediene. Men i dette tilfellet er det ikke bare snakk om en forenkling, men en definisjon som de aller fleste vil oppfatte som veldig misvisende.

– Dette gir et feilaktig bilde av det som faktisk foregikk i de tusen hjem under pandemien.

Lorentzen observerer at politikere elsker tydelige tall og det som tilsynelatende er harde fakta.

– Men reflekterer virkelig ikke kunnskapsminister Tonje Brenna over antallet? At 250.000 norske barn skal ha blitt utsatt for vold og overgrep?

Lorentzen mener at forskere – og politikere – bør opplyse tydelig i formidlingen sin hvilke handlinger som inngår i definisjoner som den NKVTS har benyttet.

– Det å gi et barn juling er tross alt noe annet enn å ta det hardt i armen.

– NKVTS-forskerne burde ha opplyst om at i fagmiljøet deres, så inkluderer de hele spennet av handlinger foreldre kan gjøre mot et barn når de snakker om vold og overgrep.

– Mitt syn er at når nyanser som dette blir borte, så blir tallene misvisende.

En vanlig måte å presentere tall på

Hafstad ved NKVTS forstår at folk reagerer på at tallene er høye.

– Jeg skulle jo ønske vi hadde gitt mer informasjon om disse resultatene når vi ser hvor uklart dette ble for mange. I den aktuelle saken var det imidlertid mange budskap som skulle ut. Dette budskapet ble ikke prioritert godt nok.

Saken handlet om skolestenging. Denne saken handlet ikke bare om vold, men også ungdoms psykiske helse og viktigheten av at skolehelsetjenesten holder åpent. Derfor fikk diskusjonen om vold mindre plass enn den fortjente, mener hun.

Samtidig er Hafstad litt overrasket over at noen har reagert så kraftig:

– Vi har oppfattet dette som en relativt vanlig måte å presentere tall på i mediene, for å forenkle komplisert forskning. Nå krever dette selvsagt at man sier noe om hva som ligger bak tallene. Det har vært uheldig at andre har forsøkt å klargjøre dette før vi har hatt mulighet til å presentere så mange detaljer selv. Da har det dessverre ikke blitt helt riktig.

Noen har ikke tillit til tallene

Gertrud Sofie Hafstad mener kritikken av NKVTS sin forskningsformidling også handler om at kritikere ikke har tillit til forskningen deres.

– De mener at tallene våre er overdrevne og for høye. Blant annet på grunn av måten vi har behandlet psykisk vold i vår undersøkelse.

– Dere bruker WHO sin definisjon av vold og overgrep. Flere kritikere mener at denne tar med fenomener som ikke er så alvorlige, og at resultatet derfor blir misvisende. Hvorfor bruker dere denne definisjonen?

– Det er vanlig å bruke denne i forskningen internasjonalt. Når vi skal presentere forekomst, så er det interessant å vite hvordan dette ser ut i andre land. En felles definisjon gjør det mulig å sammenlikne og se hvordan vi ligger an i Norge, sammenliknet med andre land.

Ikke så relevant hva folk legger i begrepet

Hafstad påpeker at noe av kjernen i WHO sin definisjon av vold, er å inkludere ulike typer fenomener som man vet er skadelig.

Det handler om både fysisk vold, psykisk vold og seksuell vold, i tillegg til omsorgssvikt, som ikke forskerne har fokusert på i denne studien.

– Noen vil mene at bruken av begrepet psykisk vold, for eksempel at et barn oppfatter at det blir latterliggjort av foreldrene, ikke er i overensstemmelse med hva folk fest oppfatter som vold. Er ikke det et problem?

– Jeg forstår jo at når vi formidler ut i mediene, så er det folk flest som leser og hører på. Og når vi så skal formidle ut, må vi hver gang være nøye med å beskrive og forklare hva vi legger i begrepene og hvorfor. Det har denne saken vist med all tydelighet.

Men det er ikke så relevant for forskningen hva folk flest legger i begrepene vold og overgrep, mener NKVTS-forskeren.

– I løpet av de siste 20 årene har vi på grunn av forskning fått et mye bedre bilde av hvordan ulike former for krenkelser påvirker mennesket. Vi har lært at gjentatte krenkende og nedsettende kommentarer setter seg i mennesket og påvirker helse på samme måte som slag og spark.

– Vi utvider hele tiden kunnskapsfeltet vårt på dette området, og det må vi fortsette å gjøre, sier hun.