Ny forskning viser at det har lite for seg om å be barn til å si unnskyld hvis de ikke mener det. (Foto: Oleg Mikhaylov / Shutterstock / NTB scanpix)
Bør du be barnet ditt om å si unnskyld?
Ny studie viser at det å tvinge fram en unnskyldning kan gjøre vondt verre.
Mange foreldre vil be barnet sitt om å si unnskyld i situasjoner der han eller hun har gjort noe dumt.
Hovedpoenget ved å si unnskyld er å vise at man angrer og prøve å gjøre det godt igjen. Men har det egentlig noe for seg om barnet egentlig ikke angrer eller forstår hvorfor det var dumt gjort?
Funnene i den nye studien antyder nemlig at barn klarer å skille mellom en frivillig og ufrivillig unnskyldning. Derfor kan det gjøre vondt verre å tvinge barnet ditt til å si unnskyld, viser forskningen. Forskerne mener dermed at foreldre bør møte konfliktsituasjonen på en annen måte.
Hvordan skal du egentlig oppdra barnet ditt? Hør mer i denne Spør en forsker-podcasten. Du finner den også på iTunes.
Hvis barnet ditt gjør noe slemt mot en annen, er det bedre å forklare hvorfor den andre ble lei seg. Hvis barnet forstår at handlingen og ordene som ble sagt kan såre andre, vil det være lettere å utvikle empati, ifølge forskerne.
– Pass på at barnet ditt forstår hvorfor den andre personen blir lei seg og sørg for at unnskyldningen kommer når vedkommende er klar for det, sier Craig Smith, hovedforskeren bak studien, i en pressemelding.
Barnet ditt kan bli mindre likt
Forskerne så på hvordan barn i alderen 4–9 år oppfattet tre forskjellige typer unnskyldninger blant jevnaldrende. Den første var uoppfordret, den andre var oppfordret men villet og den siste var en tvungen unnskyldning.
Studien viste at det hadde liten betydning om unnskyldningen var oppfordret eller ikke, så lenge den var ekte. Unnskyldningene som var tvunget fram ble tatt dårligere imot.
Dersom en unnskyldning ikke er oppriktig, vil altså heller ikke mottakeren av den føle seg noe bedre. Det kan gjøre at barnet som kommer med unnskyldningen blir dårligere likt, ifølge forskerne.
Det var særlig barn mellom sju og ni som oppfattet at de tvungne unnskyldningene ikke skyldtes anger. De forsto at det handlet om egne interesser, som for eksempel å unngå straff fra foreldrene.
I studien trodde alle barna at mottageren av en uoppfordret unnskyldning ville føle seg bedre etterpå. De trodde også at en påtvungen unnskyldning ville bli dårligere mottatt.
– Hvis barnet ditt er rolig, så kan du hjelpe dem med å forstå hvordan en annen person føler seg og hvorfor, sier Smith.
En unnskyldning er derimot ikke den eneste måten å gjøre ting godt igjen på.
– Undersøkelser viser at barn helt ned i barnehagealder setter pris på at den andre prøver å gjøre noe godt igjen med en handling. Handlinger kan i noen tilfeller si mer enn ord, sier Smith.
Roar Solholm er Leder for Psykologisk poliklinikk for barn og ungdom på Universitetet i Bergen og forsker på barn med atferdsvansker.
Han forklarer at en handling fint kan symbolisere anger.
– Etter at barn har havnet i konflikt, kan vi for eksempel se at de ber hverandre inn i leken igjen eller lar den andre spille på dataen eller med lekene sine. Handlingen symboliserer en slags unnskyldning, sier Solholm til forskning.no.
La barnet falle til ro
Solholm forklarer at utviklingen av empati skjer på flere måter. Den er en del av den vanlige sosialiseringsprosessen innenfor den kultur og barn vokser opp i.
– Utviklingen av empati skjer gradvis over tid. Det skjer ved en mentalisering, sier Solholm.
Han forklarer det som en prosess der barn lærer å ta utgangspunkt i andres opplevelser og følelser når de avgjør hvordan de skal handle.
– På denne måten lærer de å sette seg inn i hvordan andre opplever ting, sier Solholm.
Forskeren forklarer at empati utvikler seg etter erfaringer over tid.
– Foreldre prøver å lære barna regler som styrer atferden deres, men de lærer også mye av måten de selv blir møtt på.
Tidspunktet for når man tar opp en diskusjon er også viktig.
– I en konfliktsituasjon vil barn som har gjort noe galt ofte være hissige, gjøre og si ting de ikke står inne for senere. Det er ikke den beste situasjonen å få dem til å tenke over hva de har gjort, sier Solholm.
Barnet vil ikke ha så god kontroll over egne følelser på dette tidspunktet. Foreldre burde la barnet falle litt til ro først.
– Hvis foreldre vil sikre seg en oppriktig unnskyldning, trenger barnet litt tid, sier Solholm.
Det betyr ikke at foreldre bare skal la situasjonen gå ubemerket og ta det opp senere.
– Det er viktig å markere uakseptabel oppførsel, men man kan ikke kreve at barna skal vise at de har dårlig samvittighet med en gang, sier Solholm.
Referanse:
Craig E. Smith m.fl: Say You’re Sorry: Children Distinguish Between Willingly Given and Coerced Expressions of Remorse, Merrill-Palmer Quarterly, november 2018
