Unge velger ubevisst utdannelse etter hva de tror vennene foretrekker, viser ny forskning. (Foto: Iryna Inshyna / Shutterstock / NTB scanpix)
Unge velger ubevisst utdannelse etter hva de tror vennene foretrekker, viser ny forskning. (Foto: Iryna Inshyna / Shutterstock / NTB scanpix)

Vennene dine påvirker utdanningsvalget ditt mer enn du tror

Allmennfag, yrkesskole eller noe helt annet? Venner påvirker beslutningen.

Publisert

Et nytt skoleår er i gang, og hvis du har begynt i niende eller tiende, må du snart bestemme deg for hva du vil gjøre i framtiden.

Allmennfag, yrkesskole eller noe helt annet? Du må velge selv. Kanskje føles det som den viktigste beslutningen i livet.

Du vurderer for og mot, slik at du kan ta et fornuftig valg. Du får gode råd fra lærere og studieveiledere og kanskje fra foreldrene dine.

Du får massevis av informasjon slik at du kan velge det som er riktige for nettopp deg.

Vennene dine påvirker deg

Du tror du tar et selvstendig valg. Men når det kommer til stykket, er du sannsynligvis preget av hvilken utdanning du forestiller deg at vennene dine foretrekker.

Og du er sikkert ikke klar over det, viser ny forskning som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Behavioural Public Policy.

– Forskningen vår viser at venner spiller en stor rolle for unges holdning til ulike utdanningsvalg, sier Simon Calmar Andersen, som er professor ved Aarhus Universitet og leder av danske Trygfondens Børneforskningscenter.

– Men når vi spør unge hva de legger vekt på, svarer de at det har minimal betydning, fortsetter han.

Forsøk påviser kameratskapseffekt

Andersen har, sammen med Morten Hjortskov Larsen, gjennomført en rekke forsøk med 645 danske skoleelever fra 8. og 9. klasse.

Bare tanken på vennene preger elevenes holdning til ulike utdanninger, viser et av eksperimentene.

I eksperimentet har forskerne delt inn elevene i to grupper – A og B.

Begge ble presentert for en liste med ulike utdanninger. De ble bedt om å svare på følgende spørsmål:

  1. «Hva synes du om disse utdanningene?»
  2. «Hva tror du vennene dine synes om dem?»

Tanken om vennene preger valget

Gruppe A fikk spørsmålene i denne rekkefølgen.

Gruppe B fikk spørsmålene i omvendt rekkefølge: De ble først bedt om å vurdere hva de tror vennene synes – og deretter ta stilling selv.

Elevene i gruppe B tilpasset seg i mye høyere grad holdningene ut fra hva de trodde vennene mente.

– Hvis de mente at vennene foretrakk en bestemt utdanning, oppga de at de likte den bedre selv, sier Andersen.

Bare det å bli minnet om vennenes synspunkter påvirker altså valget, viser eksperimentet.

Påvirkning er ubevisst

Et annet eksperiment viser at de fleste elever ikke tenker så mye på at de blir påvirket av venner.

– Kameratskapseffekten er veldokumentert. Det nye er at vårt forsøk tyder på at de unge ikke er klar over det, sier Andersen.

I boksen under artikkelen kan du lese om eksperimentet.

Tenåringshjernen er impulsiv

Forskerne vet ikke hvorfor tenåringer blir påvirket av vennene sine når man vurderer slike ting.

Men de har to teorier, og begge handler om hvordan hjernen fungerer når man skal treffe et valg:

1) Tenåringshjernen er under utvikling: Når man er ung, er man mer følsom, impulsiv og risikovillig.

Det skyldes at den delen av hjernen som reagerer på følelser, og på hva omgivelsene synes, utvikler seg raskere enn den delen som gjør oss i stand til å vurdere ting rasjonelt.

På grunn av hjernens utvikling er tenåringer opptatt av å passe inn, og man er veldig påvirkelig.

2) En del av tankevirksomheten vår er irrasjonell: Forskere vet at vi bruker to ulike tankesystemer når vi treffer beslutninger. De kaller dem system 1 og system 2.

Når vi treffer raske og impulsive beslutninger, foregår det i system 1, som er den ubevisste delen av tankevirksomheten vår. Beslutningene i system 1 er intuitive – preget av følelser og input fra omgivelsene.

I system 2 vurderer vi fordeler og ulemper.

De fleste av de valgene vi treffer i løpet av en dag, foregår i system 1. Forskerne mener at det også kan være system 1 som er involvert spill når elever lar seg påvirke av vennene sine.

Mange faktorer har betydning

Mette Pless, som er førsteamanuensis ved Institut for Læring og Filosofi ved Aalborg universitet i Danmark, har også forsket på unges valg av utdanning.

De nye eksperimentene, som hun ikke har vært med på å gjennomføre, dokumenterer at mange ulike faktorer spiller inn når unge velger utdanning, sier hun.

– Beslutningen er ikke bare basert på «rasjonelle» overveielser, sier Pless.

– Eksperimentene bekrefter på mange måter det vi vet fra den kvalitative forskningen. Styrken ved eksperimentene er at de påviser en klar effekt, fortsetter hun.

Vil realisere seg selv

I sin forskning har Pless intervjuet elever om hva som er viktigst for dem når de velger utdanning.

– Hvis man vil sette seg inn i hvorfor de velger som de gjør, må man forstå at det ikke bare handler om arbeidsmuligheter og lønn. Det er mye mer komplekst, forteller Pless.

– Det handler også en ungdomskultur man kan speile seg i, der det er andre som ligner en selv eller noen man ser opp til. De unge vil realisere seg selv.

Mange av ungdommene sier at de fortsatt ikke er sikre på hva de vil. Derfor er det mange som velger allmennfag, mener han.

Et stort skritt

Mette Pless er ikke overrasket over at elever blir påvirket av venner uten å tenke over det.

For mange er det første gang de skal treffe et selvstendig utdanningsvalg.

– Fra samfunnet forventes det at de treffer et selvstendig valg. Det forsøker de å leve opp til. Derfor sier de – og tenker – at de ikke er påvirket av hva andre synes. Men det er klart at valget er preget av vennene, og at en rekke andre faktorer spiller inn, sier Pless.

Referanse:

S.C. Andersen og M. Hjortskov: «The unnoticed influence of peers on educational preferences», Behavioural Public Politics, 2019.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Tror ikke vennene påvirker

De elevne som har deltatt i de omtalte eksperimentene, har også svart på et spørreskjema. De ble bedt om å angi hva som er viktig for dem når de skal velge utdanning.

De angir at vennenes meninger er det de legger minst vekt på. Andre faktorer, for eksempel framtidsmuligheter og lønn, betyr mer, angir de.

Forskernes eksperiment viser altså stikk motsatte.


Forskerne undret seg

Forskerne spekulerte over hvorfor forsøksdeltakerne opplyser at de ikke blir preget av vennene sine:

  • Er det fordi forsøksdeltakerne gjerne vil framstå som selvstendige?
  • Eller er de ikke bevisste på påvirkningen?

Ved å gjennomfør et nytt forsøk fant forskerne ut at den siste muligheten trolig er forklaringen.


Forsøket foregikk slik:

De 645 elvene ble delt inn i to grupper – gruppe 1 og gruppe 2.

Alle fikk en liste med en rekke vanlige handlinger, for eksempel «å gå i en kjedelig fest» eller «å se en romantisk film». De skulle så svare på hvor mange av handlingene de har utført nylig.

Gruppe 1 fikk en liste med fire handlinger.

Gruppe 2 fikk en liste med de samme handlingene, pluss en ekstra. Den ekstra handlingen var: «Jeg har valgt utdanning etter hva vennene mine valgte.»

Hvis de unge bevisst lot seg påvirket, men ikke anga det i spørreskjemaet, kunne de svare ærlig i listeeksperimentet.

For i eksperimentet skulle de ikke opplyse hvilke handlinger de har utført – de skulle bare angi hvor mange.