Gråter på morsmålet

Franske nyfødte gråter på fransk, og tyske på tysk på tysk, skal vi tro en ny studie. Forskerne tror gråten, i tillegg til å varsle om sult og bæsjebleie, er en trening til framtidig skravling.

Publisert
"(Foto: Istockphoto)"
"(Foto: Istockphoto)"

- Melodimønstrene i barnegråten er byggesteiner for senere lydproduksjon, fra pludring og babling til de første ordene og setningene, sier Kathleen Wermke.

Hun er atferdsforsker ved Universitetet i Wurzburg, og mener funnene i den nye studien hun nå står i spissen for, viser at babygråten er språk i tidlig utvikling.

Konklusjonen til Wermke og kollegene er ikke helt ukontroversielle.

- Den rådende holdningen har vært at nyfødte ikke aktivt kunne påvirke sin egen lydproduksjon. I stedet har man trodd at gråtemelodien nærmest bare var et resultat av pustetrykket, sier Wermke i en pressemelding fra universitetet.

Studien av de små kjerneeuropeerne ble nylig publisert i nettversjonen til tidsskriftet Current Biology.

60 språkmektige skrikerunger

Wermke har studert barnegråt, og har lenge hatt ideen om at språkutviklingen starter svært tidlig, men inntil nå har ikke fagfeltet trodd at den har begynt før babyen er minst tre måneder gammel.

30 tyske og 30 franske splitter nye spedbarn, bare tre til fem dager gamle, med den skrikende truten sin inn i en mikrofon, ga dem derfor noe å tenke på.

Et flertall av de franske babyene som var med i studien, skrek med oppadgående tonefall, mens de fleste grineprøvene av de små tyskerne hadde en nedadgående melodi, i følge funnene.

Dette gjenspeiler tonefallmønstrene til språkene i de nyfødtes hjemland, skriver forskerne i en pressemelding fra det tyske universitetet.

"Trener til et langt liv med språket i sin makt? (Foto: Istockphoto)"
"Trener til et langt liv med språket i sin makt? (Foto: Istockphoto)"

Oppfatter og etterligner

Grunnen til at de tyske og franske nurkene gråt forskjellig, allerede etter få dager ute i verden, er de ulike intonasjonsmønstrene i de to språkene, tror forskerne.

Babyene oppfatter intonasjonen til moren allerede som fostere i magen, og senere reproduserer de den, heter det i pressemeldingen fra universitetet.

- Dette er helt logisk – hvorfor skulle en baby vente i fire, fem og seks måneder før den startet å utvikle språk? Sier Wermke til nettavisa ScienceNOW.

Hun og kollegene valgte franske og tyske skrikerunger til å ha med studien, fordi språkende har grunnleggende forskjellig melodi i setningen.

Et eksempel er at det vil være naturlig for et fransk barn å si “papà”, mens et tysk barn vil si “pàpa”, skriver de i pressemeldingen.

Vil kommunisere med mor

Det dramatiske funnet i denne studien er at ikke bare har nyfødte mennesker en evne til å produsere forskjellige gråtemelodier, men de foretrekker å lage de lydene som er typisk for språket i omgivelsene sine, som de har hørt i fosterlivet, sier Kathleen Wermke i et intervju med BBC.

Hun mener det er logisk å tenke seg at spedbarna etteraper moren for å tiltrekke seg oppmerksomheten hennes, og dermed styrker båndet mellom seg selv og henne.

Selv om miljøet til babyen i livmoren har mange lyder, visste forskerne fra tidlige studier at fosteret kan oppfatte språktrekk mens den bor der inne.

Når mye nå tyder på at barnet lærer seg å bruke melodien i språket, kan årsaken være at dette at dette språktrekket er nokså enkelt å uttrykke, tror Wermke.

- Fordi de grove trekkene i melodien kan være det eneste aspektet ved morens språk det klarer å etterligne, kan dette forklare hvorfor vi fant imitering av denne språkkonturen i en veldig tidlig alder, sier hun til BBC. 

Kilder:

K. Wermke. Newborns’ Cry Melody Is Shaped by Their Native Language. Current Biology, 5. november 2009.

Pressemelding fra Universitetet i Wurzburg. Language begins with the very first cry

H. Fields. Don’t Shush That Baby, It’s Learning. ScienceNOW, 5.november 2009

Babies ‘cry in mother’s tongue’ BBC NEWS, 6.november 2009