Kan babyer kommunisere med tegnspråk?

Babytegnspråk er et nytt fenomen blant nybakte foreldre som gjerne vil kommunisere med barnet sitt, lenge før den lille kan snakke. Men er det en god idé?

Publisert

Fakta:

«Babytegn» er en rekke enkle håndbevegelser for blant annet «smokk», «mor» og «mat».

Tegnene stammer opprinnelig fra USA og er spesielt utviklet til å kommunisere med hørende barn fra seks måneder til to år.

Ideen bygger på at motorikken utvikles før talespråket.

Talsmennene mener metoden styrker relasjonen mellom foreldrene og barnet, og at det hjelper barn til å utvikle språklige og kognitive ferdigheter.

Les mer om babytegn eller se en guide med ti nyttige tegn.

http://voresborn.dk/baby-0-1/psykologi-og-udvikling/7553-guide-forsta-hi...

Fakta:

Et cochleaimplantat (CI) er et avansert høreapparat som kan bli operert inn i øret til alvorlig hørselshemmede og døve.

Mange døve barn får et slikt implantat fordi det gjør det lettere å lære talespråk.

I denne videoen viser instruktør i babytegnspråk, Line Fagerholt, hva babytegn er og hvordan de brukes. Fagerholt er utdannet lærer for døve og hørselshemmede barn. Videoen er en reklame for hennes DVD om babytegnspråk.

De fleste nybakte foreldre har prøvd å løpe rundt når den lille gullklumpen ikke er til å trøste. Kanskje vil han ha smokken? Kanskje skal han skiftes på? Eller kanskje han er sulten? Tørst? Trøtt?

Den febrilske gjetteleken kan unngås hvis foreldrene lærer babyen enkle tegn til å uttrykke tankene sine – såkalt babytegnspråk – mener i hvert fall talsmennene for den nye trenden.

Hva sier forskningen?

En av de som har tatt i bruk tegnene, er Jacob Wilms, som er far til en toårig og har barn nummer to på vei: «Vi har brukt babytegnspråk med vårt første barn og vil helt sikkert bruke det med barn nummer to også. Det har vært en suksess, selv om jeg var skeptisk da kjæresten min introduserte meg for fenomenet», forteller han.

Men hva sier forskningen egentlig om fenomenet? Øker babytegn barnets kommunikative evner? Finnes det noen negative konsekvenser? Og er noe av dette egentlig dokumentert?

– Ikke noe språk

Babyen din har en masse å fortelle deg – du forstår bare ikke hva den sier. Men med babytegn kan du omdanne den tilsynelatende tilfeldige pludringen til et mer gjenkjennelig språk. På den måten reduseres frustrasjonene, mener talsmennene for den nye trenden. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Babyen din har en masse å fortelle deg – du forstår bare ikke hva den sier. Men med babytegn kan du omdanne den tilsynelatende tilfeldige pludringen til et mer gjenkjennelig språk. På den måten reduseres frustrasjonene, mener talsmennene for den nye trenden. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Professor Elisabeth Engberg-Pedersen, som forsker på barnespråk og tegnspråk på Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab ved Københavns Universitet kjenner fenomenet godt. Selv om ingen i Danmark har forsket på det. Hun mener det bør omtales som babytegn, siden tegnene er for enkle for å kalles babytegnspråk.

Vanskelige å tyde

Ifølge Engberg-Pedersen gjør babytegnene foreldrene i stand til å forstå barnas signaler bedre.

– Før barnet lærer å snakke, vet vi ikke nøyaktig når foreldrene kan gjenkjenne barnas signaler med sikkerhet – som enten er snakk om lyder eller gester. Små barn bruker en masse lyder, og de kan også forsøke å etterligne det foreldrene sier. Men det er vanskelig å si hva barnet egentlig mener, sier hun.

Idéen med babytegn at tegnene er lettere å gjenkjenne – både for barna og foreldrene.

Undersøkte barns utvikling – med og uten babytegn

I en amerikansk studie har tre psykologer undersøkt barns språklige utvikling fra fødselen i treårsalderen, med og uten bruk av babytegn. Dermed kunne de evaluere om det påvirket for barnas språk.

103 spedbarn deltok i prosjektet. De ble delt i tre grupper:

  • En gruppe hvor foreldrene kombinerte babytegn og talespråk
  • En gruppe hvor foreldrene brukte noen gester naturlig, men ikke systematisk
  • En gruppe hvor foreldrene fokuserte på å bruke talespråk

Styrket barnas talespråk

Resultatene viste at barna gikk mer fram språklig hvis foreldrene brukte en kombinasjon av tale og gester.

Elisabeth Engberg-Pedersen etterlyser imidlertid flere undersøkelser av om språkutvikling på lengre sikt.

– Undersøkelsen går opp til 36 måneder, men hvordan ser barnas språk ut ved skolestart? Er det fremdeles noen forskjell? Og hva med ved tolv år? Da er det helt andre mål som er relevante, erklærer hun.

Hemmer ikke språklig utvikling

Den amerikanske studien ble gjennomført for å undersøke om babytegn hemmet barnas språklige utvikling. Mange kritikere av babytegn mente det kunne ha den effekten.

Men Engberg-Pedersen tror ikke det er grunn til bekymring.

Tilhengere av babytegn blir ofte møtt av kritikk om at det risikerer å sette barna språklig tilbake. En amerikansk undersøkelse peker imidlertid på det motsatte.. (Foto: Colourbox)
Tilhengere av babytegn blir ofte møtt av kritikk om at det risikerer å sette barna språklig tilbake. En amerikansk undersøkelse peker imidlertid på det motsatte.. (Foto: Colourbox)

– Ifølge studien har babytegn snarere gunstige effekter. Men jeg vil tro at babytegn verken fremmer eller hemmer barnets lydoppfatning på sikt, sier hun.

Hun henviser imidlertid videre til psykolog Palle Vestberg når det gjelder det spørsmålet. Han er tidligere bestyrer på Døveskolen på Kastelsvej i København og har gjennom mange år observert hvordan tegnspråk påvirker både døve og hørende barns talespråklige utvikling.

Må kombineres med talespråk

Vestberg er enig med Engberg-Pedersen i at babytegn ikke skader barns talespråklige utvikling.

– Det skal man ikke være redd for. Ikke når det er snakk om normalt hørende barn som blir stimulert med både tegn og talespråk.

Situasjonen kan være en annen i det øyeblikket det dreier seg om barn med hørselstap og høreapparat eller cochleaimplantat (CI) (se faktaboks).

– I den forbindelse har man tidligere sett eksempler på barn som har vokst opp med døve foreldre, hvor foreldrene bare har brukt tegnspråk. De barna har hatt problemer med sin talespråklige utvikling. Men det var før i tiden, da man ikke var oppmerksom på dette, sier han.

Personlige tegn

Ifølge Vestberg velger noen å bruke tegn fra vanlig tegnspråk når de skal lære foreldre om babytegn.

– Det er det for så vidt ikke noe i veien for. Men de aller fleste foreldrene og barn utvikler helt naturlige gester i sin innbyrdes kommunikasjon. Faktisk er det ofte barnet selv som er primus motor, mens foreldrenes reaksjon gir bevegelsen symbolverdi. Så hvorfor ikke ta utgangspunkt i disse spontane tegnene, avslutter han.

Referanse:

Impact of Symbolic Gesturing on Early Language Development, Journal of Nonverbal Behavior, DOI: 10.1023/A:1006653828895

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.