Vi i forskning.no publiserte nylig saken Liker flått noen mennesker bedre enn andre?. Her var svaret at ja, det kan det se ut til at noen får mer flått enn andre, men forskere ikke helt enige om hvorfor. En leser lurer nå på om det også er slik at lusa foretrekker noen mennesker fremfor andre.
Vi har spurt Bjørn Arne Rukke. Han er forsker ved Avdeling for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet og har forsket på utbredelsen av lus på norske hoder.
– Det finnes ikke noen forskningsresultater som underbygger at hodelus skulle preferere den ene fremfor den andre, er Rukkes første bemerkning.
– Men, det ligger sikkert noe der. Det er gjerne slik at ulike individer rammes litt forskjellig av parasitter, noen er mer mottagelige og så videre. Hvorvidt det er noen forskjell i det med etablering og populasjonsutviklingen oppi hodet til folk, det er vi ikke helt sikre på.
Da Rukke og kolleger gredde håret til barneskolebarn i Oslo, så de at det var forskjell på hvor mange lus de hadde.
– Det kommer mye an på hvor lenge man har hatt lus så klart, men det kan tenkes at noen har enklere for å etablere og bevare et større antall individer oppe i hodet. Det var enkelte som hadde vanvittige mengder, mens de fleste hadde nokså få.
Rukke og kolleger vet en god del om forekomsten av lus i Norge. I den sammenheng har de også sett på faktorer som kjønn, aldersgrupper, hårkarakteristikk og bosted. Her var det noen forskjeller.
Hårtypen har litt å si
Nå som skolen har begynt igjen kan det være at barnet tar med seg lus i hus i løpet av høsten. Hodelus lever av å suge blod fra hodebunnen og bittene kan gi kløe. Mange oppdager ikke at de har fått lus før gjengen er godt etablert.
Bjørn Arne Rukke og forskerkollegene gjorde to store undersøkelser om lus blant barneskoleelever og lus i norske husstander i 2008. Så gjorde de en ny studie i 2018. Resultatene fra den nyeste undersøkelsen er ikke publisert, men forskerne er igang med å gå igjennom dataene.
I 2008 gredde forskere håret til flere tusen barn på tolv skoler i Oslo med lusekam. Hårkarakteristikk var blant det som ble registrert.
– Vi så blant annet på dette med hårfarge. Det hadde ingen betydning, sier Bjørn Arne Rukke.
Forskerne delte videre inn hårtyper i slett hår, bølget hår og krøllete hår.
– Der fant vi en effekt. Det var slik at de med bølget hår hadde den høyeste forekomsten.
De med slett hår hadde minst lus, og de med krøllete hår var i mellomsjiktet.
– Dette hadde altså en viss betydning. Men det som hadde mye større betydning, det var lengden og tykkelsen på håret.
De som hadde middels langt hår hadde den høyeste forekomsten sammenlignet med de som hadde kort og langt hår. Det var færrest som hadde lus av de med kort hår. Samtidig hadde de med tykt hår oftere lus enn de med tynt hår.
Blir håret virkelig kort så kan ikke lusa holde til der oppe.
Annonse
- Dersom håret er under seks millimeter langt, så skal hodet være ubeboelig. Derfor er barbering faktisk en behandlingsform, sier Rukke.
Enkelte studier viser at lus er noe vanligere hos jenter enn hos gutter.
- Noen av våre resultater indikerer at jenter kan ha høyere av forekomst av lus mens andre ikke gjør det. Hva dette skyldes blir spekulasjon. Kanskje kan det skyldes at de har lengre hår, kanskje de har noe tettere kontakt, kanskje det er annet?
De med tykt, mellomlangt hår ser ut til å ha litt høyere risiko for å bli smittet med hodelus. (Illustrasjonsbilde: Per-Boge / Shutterstock / NTB scanpix)
Ingen er immune
– Er det noen som er immune mot hodelus?
–Nei, det finnes ikke undersøkelser som sier det.
– Så lusa tar det hodet den får?
– Ja, og dette med hygiene, hvor ofte man vasker håret, det er av liten betydning. Det er ikke slik at det å ha hodelus betyr at man er urenslig. Bare lusa finner seg et hode, om det er møkkete eller reint, så er det tilgangen på blod som er viktig.
Like mye lus nå som for ti år siden
Det er til enhver tid en del som har lus i Norge og forskere har også en idé om hvor mange.
I 2008 fikk barn ved 42 skoler med seg lusekam og en informasjonsbrosjyre hjem. De foresatte ble bedt om sjekke barnet og alle medlemmene av husstanden for lus, fylle ut et spørreskjema og levere resultatet til skolen. Skoler i Oslo, Trondheim, Bergen, Bodø og Tromsø var med. Tilsammen 21 000 barn og deres familiemedlemmer bidro.
Studien ble repetert i fjor, og de samme skolene deltok. Det gjør at forskerne kan sammenligne resultatene.
Annonse
– Vi fant at det var barneskolebarn som hadde den høyeste prevalensen for hodelus, og at forekomsten var bemerkelsesverdig stabil totalt sett, sier Rukke.
1,63 prosent av barna som ble undersøkt i 2008 hadde lus, mot 1,69 prosent i 2018, altså nesten like mange. Nest mest hodelus hadde ungdomsskoleelevene.
– Tallene var lavere hos barna som gikk i barnehage, det var 0,52 prosent som hadde lus i 2008, og litt færre, 0,36 prosent, i 2018.
Blant de voksne, de over 20 år, var det 0,51 prosent i 2008 og 0,65 i 2018 som hadde hodelus. Alle disse bodde i samme husstand som barn i barneskolealder.
Kryper fra hår til hår
Det er ikke det at lusa liker hodet til barneskoleelever så mye bedre enn andres, men de har mer nærkontakt, forteller Rukke.
– Kontaktmønsteret har mest å si og alderstrinn er viktig i denne sammenhengen. En EU-undersøkelse har sett på sosialt mønster i forskjellige nasjoner koblet opp mot alderstrinn. Der viste det seg at skolebarn- og ungdommer har mer kontakt med hverandre enn eldre personer.
Lus smitter i all hovedsak ved at hår kommer inntil en annen persons hår.
– Da krabber de ganske raskt over. Det er gjort undersøkelser som viser at det ikke er lus i omgivelsene der det er folk med hodelus. Det er veldig risikofullt for hodelusa å gå av hodet.
Lusa blir lett svak uten et hode å være på og dør etter to dager. Derfor venter de på at et annet hode skal komme innen rekkevidde. Lusa kan ikke hoppe, og må krype seg over til noen andre.
Mest i Bergen og Oslo
Forskerne bak de norske undersøkelsene spurte også deltakerne i de fem byene om noen i husstanden har hatt lus tidligere.
Annonse
– Da får du et mer solid datagrunnlag å jobbe med. Det gir mer enn et øyeblikksbilde, som kan veksle over tid.
Resultatene fra 2008 viste at 45 prosent av de spurte i Bergen hadde hatt hodelus i familien. 43 prosent i Oslo svarte det samme. I Bodø var det færrest som hadde hatt det tidligere, under 30 prosent.
– Hva kan være grunnen til forskjellene?
– Det blir spekulasjon, men det som kan spille en rolle er tetthet av folk. I Oslo så er det flere folk per arealenhet. Det som har mest å si for hodelus det er dette med mengde og type kontakt.
Anbefaler lusesjekk en gang i måneden
For å hindre spredning av hodelus, er det viktigste hvor ofte folk sjekker seg og barna, sier Rukke.
– Vi har spurt hvor ofte foreldre sjekker husstandsmedlemmer for hodelus. Vi anbefaler at man bør sjekke en gang i måneden. 23 prosent av husstandene gjør det. De resterende sjekket seg sjeldnere.
Det er lusekam som må brukes for finne ut om du har lus. Det holder ikke å bruke en vanlig kam eller fingrene, sier Rukke.
– Mange undersøker for sjelden for hodelus, det gjør at det er noen som til enhver tid går rundt med hodelus uten å vite om det og som kan smitte videre.
Bjørn Arne Rukke m.fl: «Head lice prevalence among households in Norway: importance of spatial variables and individual and household characteristics». Parasitology, september 2011. Sammendrag.
