Soppsesongen er over oss.

Hvis har vært på jakt på kantareller – eller skogens gull, som de også kalles – kan det være en god idé å sjekke om du har fått flått.

Men kan det være noe som gjør at flått liker noen mennesker bedre enn andre?

Det lurer en av videnskab.dks lesere, Josefina Smith, på.

«Det virker som noen mennesker mye mer populære enn andre når flåtten skal velge ut sitt neste måltid. Men hvorfor?», skriver hun i en e-post.

Ja, flått foretrekker noen mennesker

Per Moestrup Jensen er førsteamanuensis ved Institut for Plante- og Miljøvidenskab ved Københavns Universitet og har blant annet forsket på flått.

Jensen er sikker på at flått liker noen mennesker bedre enn andre.

– Det er ikke foretatt så store studier av det. Men det er ingen tvil om at noen mennesker blir bitt oftere enn andre. Men hva som er grunnen til det, er mer usikkert, sier han.

Han forklarer at han har foretatt en liten studie som ikke er publisert, der han så på 10 orienteringsløpere i Hillerød.

Han fikk dem til å løpe gjennom en skog og over en eng i likt treningstøy.

– Flått hopper på hva som helst. Om det er et dyr, et menneske eller en traktor. Spørsmålet er om de blir sittende. Det kan man måle. Det gjorde vi, og det var veldig stor forskjell, forteller han.

Av de 10 løperne hadde én mann fått 50 prosent av alle flåttene. Det var dessuten to kvinnelige deltakere som ikke hadde fått noen flått i det hele tatt.

– Vi forsøkte å finne ut hva som var årsaken, men det klarte vi ikke, sier Jensen.

Svette, hud og hår

Men hva kan det være?

Jensen tror det handler om sammensetningen av fettsyrer i huden.

– De kan være tiltrukket eller frastøtt av bestemte fettsyrer. Kanskje handler det om begge deler?

Ting som hudens temperatur, mengden av hår og svette på overflaten kan nok også spille inn. Men han understreker at han ikke kjenner til studier av dette.

Han henviser til en svensk studie fra Lund Universitet, av om flått blir påvirket av lukt. Helt spesifikt om hvitløk kunne brukes mot flått.

I studien ga forskerne svenske soldater piller som fikk dem til å lukte av hvitløk. En kontrollgruppe fikk et placebomiddel.

Det viste seg at hvitløken spilte en rolle, skriver forskerne.

Det var en markant reduksjon i antall flåttbit i gruppen som fikk hvitløk, konkluderer forskerne i studien.

Ja, men det er avhengig av bruken av skogen

En annen forsker er ikke helt enig med Per Moestrup Jensen.

René Bødker, som er seniorforsker ved Institut for Veterinær- og Husdyrvidenskab ved Københavns Universitet, har forsket på flått, og da har han vært med i det skandinaviske forskningsprosjektet ScanTick.

Han tror ikke det er noe ved mennesket som gjør det spesielt attraktivt for flått.

Men han er sikker på at flått oftere går på noen mennesker enn andre.

– Det er det ingen tvil om. Men det er avhengig av bruken av skogen, og hvordan man kler på seg, sier han.

– Går man på en grussti med høye støvler, er sjansen veldig liten. Men hvis man går i shorts og joggesko, dypt inne i skogen i høyt gress, vil man få mange flått på seg.

Han kjenner heller ikke til studier som er foretatt på området, og han understreker at det kan være å få til.

– Hvor raskt beveger man beina når man går? Bruker man stier gjennom gresset eller traver man rett gjennom? Det er veldig mange ting som spiller inn, og de har stor betydning, sier han.

Kan det være noe med blodet?

Det er faktisk utført en studie i 2018, da en gruppe tsjekkiske forskere fra Masaryk University i byen Brno undersøkte om det kunne være bestemte blodtyper flått likte best.

Forskerne samlet inn mer enn 100 flått og testet dem for «blodpreferanser» i laboratoriet ved å bruke petriskåler og blod fra frivillige.

Studien viste at det faktisk var en forskjell på blodtypene. Flåtten likte blodtype A, mens blodtype B var mindre populær.

René Bødker har lest igjennom den tsjekkiske studien, og han er ikke begeistret.

– Det høres ut som noe vrøvl. Flått leter jo ikke etter blod. De leter etter en vert. Det er jo verten de skal spore seg inn på. Teknisk sett kan de først vite hva slags blodtype verten har når de biter. Skulle de da trekke snabelen til seg og la seg falle av hvis det er en blodtype de ikke liker?

Han understreker at det er stor forskjell på forsøk i laboratoriet og virkeligheten ute i naturen, siden flåtten må akseptere den verten den har hoppet på eller la seg falle av igjen.

– Så forsøket har neppe praktisk relevans, sier han.

– Det er mulig at flått foretrekker personen med type A, men det betyr jo ikke at de ikke ville bite personen med blodtype B i naturen. Så hvis A og B går gjennom en skog, vil de vel få like mange flått på seg.

Så om blodet spiller en rolle, får vi ikke avklart det med 100 prosent sikkerhet i denne omgangen. Det må nok mer praktisk forskning til hvis vi skal nå fram til et endelig svar.

Referanser:

L. Stjernberg og J. Berglund: «Garlic as an Insect Repellent» (2000). JAMA: the journal of the American Medical Association. 284. 831.10.1001/jama. 284.7.831.

A. Žákovská mfl: «Pilot study of Ixodes ricinus ticks preference for human ABO blood groups using a simple in vitro method.» (2018). Annals of Agricultural and Environmental Medicine. 2018; 25 (2): 326-328. doi: 10.26444/aaem/85167.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.