Barn tar ikke skade av å gråte seg i søvn, ifølge ny studie.(Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Det er ikke farlig å la babyen gråte uten å få trøst, ifølge ny studie
Et spedbarns utvikling og tilknytning til foreldrene blir ikke påvirket av at de gråter uten å få trøst. Det kan faktisk føre til mindre grining senere i livet, ifølge ny forskning.
Alle nye foreldres dilemma: Skal man la babyen gråte til hun sovner, eller skal vi gripe inn, trøste, bysse eller synge?
Såkalte gråtekurer er et omdiskutert og kontroversielt tema som blir tatt opp i aviser, på forumer og i fagmiljøer ved jevne mellomrom.
Blir små barn stresset av å ligge alene å gråte? Tar de følelsesmessig skade av det? Og ødelegger det forholdet til foreldrene?
Nei, skal vi tro en ny britisk studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry.
Det å la barn gråte seg ferdig har ingen betydning for verken utvikling eller tilknytning hos barnet, ifølge forskerne.
De antyder heller at foreldrene gjør babyene en tjeneste ved å la dem gråte seg ferdig; de som gråt seg selv i søvn, gråt generelt mindre da de var 18 måneder.
Hva betyr egentlig gråt?
- Nyfødte har et begrenset signalregister, og det er veldig viktig å kunne signalisere fare og ubehag for overlevelse, sier Kåre S. Olafsen.
– Det er derfor gråt får en viktig funksjon tidlig, sier han.
Men det er også elementer av læring her, sier forskeren.
– Ved å knytte gråt til ulike miljøfaktorer, har foreldrene mulighet til å lære barn selvregulering, sier han.
Det betyr at barna skal selv kunne kontrollere når de skal sovne. Dette kalles assosiasjonslæring og er prinsippet bak såkalte gråtekurer eller det å gråte seg ferdig.
– Spedbarn er avanserte vesener, selv om de er bitte små, sier Olafsen.
De skjønner fort at når mor eller far responderer på gråt umiddelbart, vil mor eller far alltid gjøre det. Da forbinder de gråt med foreldrene, og det blir en forventning om at de kommer.
– Poenget med gråtekurer er å svekke den forbindelsen, sier Olafsen.
Kåre S. Olafsen er forsker og psykologspesialist i Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP).(Foto: Cynergi Film & TV)
Ikke meningen å etterlate dem
– Selv om vi vet at barnet ikke tar skade av å gråte, er det vel fortsatt et tegn på at noe ikke er helt bra?
Annonse
– Det er ikke snakk om å la barnet ligge å gråte lenge av gangen eller overlate det helt til seg selv, påpeker forskeren.
– Poenget er bare å ikke respondere så raskt, alltid.
Gråtekurer kan være forskjellige, men de fleste består av både trøst, kos, prat og byssing. Det de har til felles er at foreldrene gradvis venner barnet til å falle til ro alene.
I en studie fra 2013 så spanske forskere på hvilke typer gråt babyer brukte for å uttrykke hovedsakelig tre følelser: sinne, frykt og smerte. Det viste seg at gråten hadde forskjellige karakteristikker og at foreldrene ikke alltid var like flinke til å identifisere hva som lå bak gråten.
Barnegråt - et kontroversielt tema
Det er mange som mener det ikke finnes noen vitenskapelig gråtekur. Andre sverger til den såkalte Ferber-metoden, som innebærer blant annet at foreldrene lar babyene gråte til de sovner på en systematisk måte.
– Dette er definitivt et minefelt, sier søvnforsker Ståle Pallesen.
Han er professor ved Universitetet i Bergen, og er en av forskerne som står bak de nasjonale søvnrådene fra Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer.
De anbefaler ulike varianter av Ferber-metoden, som for eksempel å la barnet gråte i to til tre netter for å bøte på søvnproblemer.
Dette ble de klaget inn til Helsetilsynet for i 2012.
– Motstanderne av denne metoden hevder først og fremst at den skader barnets tilknytning og at metoden får barnet til å skille ut mye stresshormon som kan skade normal hjerneutvikling, sier Pallesen.
Ståle Pallesen er professor ved Universitetet i Bergen.(Foto: Magnus Vabø)
Vil forby gråtekurer
Annonse
Og det er ikke mangel på fagpersoner som mener dette. Da de nye søvnrådene kom, tok både pedagoger, psykologer, søvneksperter, leger og ammehjelpere til orde for å forby såkalte gråtekurer, som blant annet Aftenposten omtalte i 2012.
– Det er ingen studier, i alle fall meg bekjent, som støtter slike påstander, sier Pallesen.
– Den forskningen som til nå finnes, viser at metoden ikke er skadelig.
Han viser blant annet til en australsk studie publisert fra 2016 som ble publisert i vitenskapelige tidsskriftet Pediatrics. Den viser også at det ikke finnes noen sammenheng mellom gråtekurer, tilknytningsproblemer, endringer i atferd eller mer stress hos spedbarn.
Fulgte 178 mødre over tid
Både Pallesen og Olafsen mener den nye studien er solid.
Her har forskerne først og fremst testet atferd og tilknytning mellom mor og barn.
De fulgte 178 mødre over tid – da barnet var nyfødt, tre måneder, seks måneder og 18 måneder gammelt.
Til å begynne med, da barnet var nyfødt, var det nesten ingen av mødrene som lot barnet gråte ut.
Det ble vanligere jo eldre barnet ble.
Ingen problemer med tilknytning
De som lot barnet gråte ut ofte da det var tre måneder, rapporterte mindre gråt hos barnet da det var 18 måneder, sammenliknet med de som aldri lot barnet gråte ut.
Annonse
Forskerne målte også tilknytningen mellom mor og barn og om den ble påvirket av at moren hadde latt barnet gråte mye eller lite.
– Tilknytningsatferden ble målt med den meget anerkjente metoden «Strange Situation» der forskerne kartlegger hvordan barnet responderer på at mor går ut av rommet, en fremmed kommer inn og mor kommer tilbake, sier Pallesen.
De som skulle vurdere dette, visste ikke hvor mye barnet har fått gråte ut tidligere.
De kunne altså ikke se noen sammenheng mellom hvor ofte man lot barnet gråte ut i løpet av barnets seks første måneder og tilknytning mellom mor og barn ved 18 måneder.
Forskerne bak studien vil verken anbefale eller fraråde foreldre å la barnet gråte seg ferdig. Det er rett og slett fordi ingen av delene ser ut til å påvirke barnet noe særlig i ettertid.
De fleste mødrene som deltok i studien så ut til å respondere på barna sine veldig intuitivt.
Det påpeker Kåre S. Olafsen ved RBUP også:
– Foreldre som ikke er veldig plaget av ulike forhold, for eksempel psykiske lidelser, har som oftest en intuitiv forståelse av hva barnet trenger, og basert på erfaringer med barnet utvikler de også responsmønster som er basert på barnets egenart, sier han.
Han frykter at motstridende råd om gråt og søvn kan forstyrre dette. At foreldre kan bli utrygge av å få ulik informasjon.
– Det bør vi tenke på, at hvis vi gir motstridende råd, kan det ta foreldre ut av den tryggheten de har av å forstå sitt eget barn, sier han.
Han sier også at selv om ikke alle små barn trenger umiddelbar respons alltid, er det individuelle forskjeller, slik at noen barn vil trenge mer ekstern støtte for å roe seg selv, avslutter han.
