NRK-serien, som egentlig skulle være en nettserie for unge jenter, ble populær i alle aldersgrupper og over hele verden. Nå kan fans og studenter lære om webserier, tenårings-TV og populærkultur når Institutt for medier og kommunikasjon tilbyr Skam som case i et emne om digital historiefortelling.

Som alle andre fag vd Universitetet i Oslo (UiO) er forelesningene åpne for alle, og med Skams enorme fanskare kan det bli trangt i trappene.

– Det er bare å dukke opp, men jeg kan ikke garantere plass, sier emneansvarlig, Gry Cecilie Rustad.

Blir det fult, må de som ikke er meldt til eksamen, gå. Sannsynligvis blir emnet et «heisemne», slik at både bachelor- og masterstudenter kan ta emnet på 10 studiepoeng.

Lite populær populærkultur

– Populærkultur av og for unge kvinner er en sjanger som akademia ikke bryr seg så mye om, men det er viktig! sier Rustad.

Rustad er opptatt av populærkulturen som retter seg mot kvinner og ungdom, som kokkeserier eller tenåringsserier, og dermed også det nyskapende i TV-serier som først og fremst er laget for nettet.

– Nå har det jo tatt helt av, så alle vil gjøre noe på Skam. Det er veldig rart, for jeg begynte å forske på Skam før det ble populært, sier Rustad.

• Les også: «Skam»-navn på topp i 2016

– Mer mangfold

Rustad mener hvite, heterofile, middelaldrende menn fra middelklassen er for dominerende i tradisjonelt fjernsyn, mens i nettseriene er det flere kvinner, karakterer med andre hudfarger eller seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter.

– Her er norsk TV også dårlig, det har ikke vært en lesbisk kvinne på skjermen siden Taxi for seks år siden. Bare to av tolv NRK-serier nå er produsert av kvinner, det er Skam og Unge lovende, sier Rustad.

Ifølge Rustad er webserier ofte mye mer mangfoldige. Hun mener det er fordi de er billigere i produksjon, og dermed kan stemmer som ellers ikke blir hørt, slippe til. Det var instituttet som foreslo emnet for Rustad.

– Det er også en av akademias oppgaver, å sette søkelys på dette og lære studentene til å se skjevhetene.

Rustad lover å ha en forelesning med et feministisk perspektiv på Skam, og forteller at sammenligninger med andre tenåringsserier også er aktuelt, i tillegg til at andre Skam-interesserte forskere skal slippe til.

• Les også: Skam blir forskning

Ferskt stoff

Ifølge Rustad, som er postdoktor og egentlig har tilholdssted i Chicago denne våren, er Skam innovativt på flere måter. Serien foregår i realtid med klipp som blir lagt ut fortløpende, seerne kan aldri vite på forhånd når det kom nye klipp, og karakterene lever egne liv på sosiale medier som Instagram og Snapchat. Dermed er serien godt egnet for forskning, ifølge forskeren.

Hun synes at det er et privilegium å få lage et eget fag om forskningsobjektet sitt. Dessuten betyr det at hun er helt oppdatert på feltet og kan velge pensum som er ferskvare. Hovedboken for emnet kommer først til høsten.

– Forhåpentligvis kommer den før semesterstart, hvis ikke må jeg snakke med forfatteren så studentene får lese likevel, ler Rustad.

Artikkelen ble først publisert på uniforum.uio.no.