Kosthold viktigere enn fysisk aktivitet mot barnefedme

Et lavere inntak av kalorier viktigere enn trening når fete og overvektige barn skal ned i vekt. Det er også svært viktig at foreldrene er på banen, ifølge norsk studie.
12.1 2012 05:00

Det har Silje Steinsbekk funnet i sine studier. Hun har forsket på behandling av barnefedme, med fokus på virkningen av kostholdsendringer og økt fysisk aktivitet.

Steinsbekk fant at barna som deltok i studien hadde en signifikant reduksjon i kroppsfett og kroppsmasseindeks etter behandlingen.

Kalorikutt hjelper mer enn trening

- Endringen i kroppsfett kan ikke forklares av endring i fysisk aktivitet, sier Steinsbekk. Det som forklarer at de faktisk blir smalere er at de har et lavere energiinntak, altså at de får i seg færre kalorier, sier Steinsbekk til forskning.no.

Dette funnet støttes av flere andre studier.

- Studier av barn og voksne viser at det er endring i kosthold som er mest effektivt, selv om fysisk aktivitet også er en viktig komponent i behandlingen. Fysisk aktivitet er veldig viktig for helsa vår, og ser ut til å være spesielt viktig for å opprettholde vekttap for voksne som har gått ned i vekt.

- For å redusere fedme er det imidlertid mest effektivt å redusere energiinntaket. Det skyldes trolig at man må være så ekstremt fysisk aktiv for å kompensere for et stort energiinntak. Hvis en tiåring spiser en 100 grams melkesjokolade, for eksempel, må han løpe i halvannen time for å ‘bruke opp’ den sjokoladen.

Lettere å behandle barn

Steinsbekk sier at behandling av fedme hos barn er viktig, for det er ofte vanskeligere å kvitte seg med det overflødige kroppsfettet i voksen alder.

- Det er lettere å endre levevaner hos barn enn hos voksne. Foreldre har en unik mulighet til å lære sine barn gode levevaner som de kan ta med seg inn i voksenlivet. Er man genetisk disponert for overvekt er dette ekstra viktig. Hvis fedmen ikke behandles er det stor sannsynlighet for at barnet også har fedme som voksen.

Barna som deltok i studien var mellom syv og tolv år gamle og hadde alle blitt henvist til behandling for fedme ved St Olavs Hospital i Trondheim. Foreldrene deltok også i behandlingen, og Steinsbekk sier at det er helt avgjørende

- Det er ikke bare barnet som skal endre levevaner, det handler om å oppnå varig endring av livsstil for hele familien, sier hun.

Respondentene ble inndelt i barne- og foreldregrupper som møttes regelmessig. Målet med behandlingen var å øke familiens nivå av fysisk aktivitet, redusere inaktivitet og etablere gode kostholdsvaner i tråd med retningslinjer fra helsedirektoratet.


 

Disse retningslinjene går ut på regelmessige måltider, mye frukt og grønt, mindre sukker og fett, mer fiberrik kost, mer fisk, minst én time fysisk aktivitet hver dag, og mindre stillesitting. De fysiske aktivitetene var blant annet å bytte ut bilkjøring med gåturer, trappegåing heller enn heiskjøring, mer utendørslek, sykling og annen trening.

- Det er ikke snakk om dietter, det handler om klassiske kostråd, og summen av energi inn og energi ut. Så lenge man går opp i vekt spiser man mer enn man bruker opp.

Steinsbekk sier at det samtidig er viktig å understreke at genetikk og fysiologi spiller en viktig rolle for utvikling av fedme, men det er kun matinntak og fysisk aktivitet man kan endre på for å redusere egen overvekt.

- For foreldrene handlet det om å gjennomføre livsstilsendringer. Veldig mange vet hva som er lurt å gjøre, utfordringen er å få det til i praksis.

Behandlingen

Familiene som deltok i studien hadde også regelmessige møter med ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Sammen satte de opp mål for endring i kosthold og aktivitet, evaluerte målene og utarbeidet nye mål å jobbe mot. Disse møtene var først én gang i måneden, og deretter hvert halve år de siste 18 månedene av den toårige behandlingen.


Steinsbekk sier behandling av fedme hos barn er viktig, for det er ofte vanskeligere å kvitte seg med det overflødige kroppsfettet i voksen alder.

I det samme tidsrommet møttes barne- og foreldregruppene hver for seg – først to ganger i måneden de første seks månedene og deretter én gang hver tredje måned.

- For barna var fokuset å få positive opplevelser av å være i fysisk aktivitet, i tillegg til kunnskap som gjorde det mulig for dem å ta smarte kostholdsvalg.

På bakgrunn av barnas kjønn, alder og BMI ble foreldrene tilfeldig trukket til to ulike foreldreintervensjoner: profesjonelt styrte foreldregrupper eller selvhjelpsgrupper. Steinsbekk var interessert i å se om terapeutenes regelmessige deltakelse påvirket graden av redusert fedme hos barna. Svaret var at det gjorde den ikke.

- Vi fant ingen forskjell mellom de to gruppene med hensyn til effekt av behandling. Det kan tyde på at selvhjelpsgrupper for foreldre er en kostnadseffektiv måte å drive behandling på, men det kan også være at foreldregruppene ikke gjorde noen forskjell fra eller til, kanskje var de individuelle konsultasjonene familiene fikk tilstrekkelig til å redusere barnas fedme. Vårt studie var rett og slett ikke designet godt nok til å besvare dette spørsmålet.

I tråd med internasjonal forskning fant Steinsbekk at barna med fedme hadde flere psykologiske vansker og redusert livskvalitet sammenlignet med andre barn.

- Et viktig mål med behandlingen er, i tillegg til å redusere fedme, å redusere psykososiale konsekvenser av fedme. Internasjonale studier viser at behandling av fedme hos barn fører til økt selvfølelse, bedre livskvalitet, og mer normalisert spiseatferd, avslutter hun.

Referanse:

Silje Steinsbekk, Children in treatment for obesity: Psychological perspectives, physical activity and diet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2012

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fedme og overvekt:

Fedme og overvekt er et problem i store deler av verden, og ifølge WHO er det idag dobbelt så mange tilfeller av fedme enn i 1980. (Verdensbefolkningen har økt fra omtrent 4,4 milliarder til 6,8 milliarder i den samme tidsperioden.)

Vi merker problemet i Norge også. Ifølge folkehelseinstituttet veier en norsk 40-årig mann i dag fem kilo mer enn en 40-åring i 1985. For kvinner har gjennomsnittsvekten for den samme aldersgruppen økt 5,8 kilo.

WHO måler overvekt og fedme ved å se på en persons kroppsmasseindeks (BMI), som deler en persons vekt på kvadratroten av ens høyde i meter. WHO definerer en person med BMI over 25 som overvektig, mens personer med BMI over 30 havner i fedmekategorien.

Per disse definisjonene er over halvparten av norske 40-45-åringer overvektige.

(kilde: fhi.no)

Emneord