Den svenske sosiologen Yerko Rojas har analysert hva det er i barndommen som kan gjøre at noen får høyere risiko for selvmord og selvmordsforsøk som ung voksen.

Han fant at en tydelig sammenheng mellom ensomhet i barndommen og forhøyet risiko for selvmordsadferd senere i livet.

3 ganger økt risiko

Gutter i 12-13 års-alderen som oppga at de som oftest var ensomme løp en tre ganger høyere risiko for senere selvmord, enn gutter som for det meste var sammen med andre barn eller voksne.

• Les også: Skam og sårbarhet bak unge menns selvmord

- Av spørsmålet framgår det at det ikke handler om å være ensom iblant, eller i perioder, understreker Yerko Rojas. Han jobber ved Institutt for sosialforskning ved Universitetet i Stockholm og har nylig skrevet doktorgrad om ensomhet og selvmord.

I skoleundersøkelsen han har lagt til grunn, ble barna spurt om hvem de var sammen med for det meste. Gutter som oppga “Jeg er mest ensom”, hadde økt selvmordsrisiko i 24-25-årsalderen.

Folkehelseinstituttet kjenner ikke til lignende forskning på barn i Norge.

- Men vi kjenner til at ensomhet er en kjent faktor når det gjelder psykisk helse. Det viser Levekårsundersøkelsen om helse, sier forsker Anne Reneflot.

Fravær uten grunn

Tilsvarende økt risiko gjaldt gutter som hadde hatt fravær fra skolen til tross for at de ikke var syke.

• Les også: Kopierer selvmord av foreldrene

Gutter som vokste opp i familier som hadde mottatt sosiale ytelser i løpet av oppveksten, hadde også økt risiko for selvmord og selvmordsforsøk.

Sammenlignet seg mer

I en utvidet studie av de samme guttene ble forekomsten av selvmordsforsøk og oppsøkende voldelig adferd undersøkt  i tillegg.

Her fant Rojas at det var en kobling mellom i hvor stor grad guttene som 12–13-åringer hadde sammenlignet sine framtidsutsikter med andres.

• Les også: Norsk drikkekultur øker risikoen for selvmord blant menn

De som ofte sammenlignet seg med andre, hadde en høyere risiko for enten å begå en selvmordshandling eller en ytre voldshandling senere i livet, enn de som i mindre grad sammenlignet seg med andre.

Skoleambisjoner

For jenter fant Rojas en sammenheng mellom familiens ambisjoner på vegne av jentene.

Jenter som følte høye krav fra familien om å lykkes i skolen, var i risikosonen. Uansett om de kunne leve opp til kravene eller ikke.

• Les også: Vil ha mer åpenhet om selvmord

- Jenter som trodde at deres familie foretrakk at de ble husket som skoleflinke fremfor godt likt av sine klassekamerater på skolen, hadde en forhøyet risiko for å begå en selvmordshandling. Dette gjaldt både jenter som presterte over og under gjennomsnittet, sier Rojas.

Også for jenter ga ensomhet, hyppig sosial sammenligning eller opplevde økonomiske vanskeligheter i barndommen høyere risiko for for selvmord eller selvmordsforsøk senere i livet.

For gutter var skoleprestasjoner bare en risikofaktor for dem som lå under gjennomsnittet faglig, uavhengig av familiens ambisjoner.

Den nye, svenske doktorgraden bygger på fire separate studer som analyserer ulike risikofaktorer i barndommen for senere selvmordsadferd hos ungdommer og unge voksne.

Datamaterialet Yerko Rojas har brukt, bygger på dødsårsaksregisteret kombinert med ulike spørreundersøkelser, hovedsakelig fra den longitudinelle svenske studien “Född i Stockholm på femtiotalet”. Den omfatter totalt 15 117 deltagere født i 1953.

Risikofaktorer

Ifølge Folkehelseinstituttet har personer med psykiske lidelser en forhøyet selvmordsrisiko sammenlignet med  befolkningen forøvrig.

Risikoen gjennom livet er mellom tre og seks prosent ved alvorlig depresjon. For de med schizofreni er risikoen fem prosent.

Også borderline personlighetsforstyrrelser, bipolar affektiv lidelse og alkoholmisbruk gir økt risiko.

Nylig skrev Aftenposten at over 400 personer tok sitt liv mens de var innlagt på psykiatriske institusjoner de fire siste årene. Det vil i gjennomsnitt si 20 prosent av selvmordene som registreres i Norge.

Tap øker risikoen

Negative livshendelser som tap kan også ha betydning, viser selvmordsforskning. Det kan være tap av ektefelle, andre brudd i nære forhold, tap av arbeid eller sosial posisjon eller andre hendelser som føles ærekrenkende.

Også psykisk, fysisk eller seksuelt misbruk i oppveksten kan spille inn.

Andre risikofaktorer kan være sviktende selvfølelse, perfeksjonisme, høye krav til egne ytelser, sviktende evne til å løse problemer i konflikter med andre mennesker, lav toleranse for psykisk press og opplevd indre ensomhet.

Tidligere selvmordsforsøk er en klar risiko for selvmord, særlig den nærmeste tiden etter forsøket.

Referanse:

Yerko Rojas, Childhood Social Exclusion and Suicidal Behavior in Adolescence and Young Adulthood, doktorgradsavhandling, Stockholms Universitet, mai 2014