Skolen belønner nevrotiske og pliktdrevne elever

En personlighetstest ga god pekepinn på hvor godt elever kom til å gjøre det på videregående skole. – Ikke bra når angst belønnes, sier forskeren.

Publisert
(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

De fem store personlighetstrekkene:

Utadvendthet
Utadvendthet omfatter energi og direkthet, mens motsatsen innebærer å være lukket, tilbaketrukket og forsiktig.

Varme
Omfatter egenskaper som omsorg for andre og empati. Motsatsen innebærer at man lettere ”kjører sitt eget løp”, og kan virke mer ufølsom.

Kontroll
Kontroll omfatter ryddighet og pålitelighet. Det kan i ekstreme tilfeller slå over i konformitet og lav fleksibilitet. Motsatsen er forbundet med kreativitet og uortodoks væremåte, men også upålitelighet og mangel på samvittighet.

Følelsesmessig stabilitet
Betyr blant annet indre ro og og trygghet, selv under stort press. Motsatsen innebærer engstelighet, nervøsitet og nærtagenhet.

Åpenhet
Åpenhet for inntrykk og ideer inkluderer oppfinnsomhet, kulturinteresse og toleranse for det som er annerledes og nytt. Motsatsen er ofte mer praktisk anlagte personer med mindre interesse for nye idéer.

Kilde: Store Norske Leksikon (snl.no)

Det viser en svensk studie som har fulgt 200 elever gjennom tre år på videregående skole.

Før de begynte på videregående, da de var 16 år gamle, deltok alle i en test for å se hvilke personlighetstrekk som dominerte den enkelte. Etter eksamen i tredje klasse, da elevene var blitt 19, ble resultatene sammenlignet med karakterene.

Mer nervøse og ryddige elever med en sterk følelse av plikt, av hva som var ventet av dem, var også elevene med best karakterer.

– Vi har altså et skolesystem som belønner pliktoppfyllende og angstdrevne elever, konkluderer forskeren bak den nye studien, Pia Rosander fra Lunds universitet, i en pressemelding.

De fem personlighetstrekk

Kartleggingen av elevene ble basert på ”de fem store”, en psykologisk kategorisering for å vise hvilke typer atferd og trekk som forklarer variasjon mellom personligheter.

De fem dimensjonene er utadvendthet, varme, åpenhet, kontroll og følelsesmessig stabilitet.

Følelsesmessig stabilitet innebærer for eksempel det å være robust og ha en indre ro under press, mens på man på motsatt side av skalaen finner engstelighet, nervøsitet og nærtagenhet. De tre trekkene omtales ofte under ett, som nevrotisisme.

Åpenhet kan innebære oppfinnsomhet og kunnskapsdreven nysgjerrighet, eller på motsatt side mer praktisk anlagte personer (les mer i faktaboks).

Utadvente elever bruker mer tid på å pleie vennskap, og mindre på leksene. Det gir dårligere odds for toppkarakterer. (Foto: Colourbox)
Utadvente elever bruker mer tid på å pleie vennskap, og mindre på leksene. Det gir dårligere odds for toppkarakterer. (Foto: Colourbox)

IQ, kontroll og utadvendthet forklarte karakterer

Rosander kontrollerte for IQ i de tre studiene i avhandlingen, og fant en tydelig og sterk sammenheng mellom personlighetstype og karakterer:

Nest etter IQ var personlighetsdimensjonen kontroll den beste pekepinnen på hva slags karakterer en elev kom til å få. Jo mer ryddige, kontrollerte og pliktoppfyllende personen var, jo større sjanse var det for gode karakterer på artium.

Utadvendthet var negativt korrelert med prestasjon – jo mer utadvendte elevene var, jo mindre sannsynlig var det at de gikk ut med knallkarakterer. Det skyldes sannsynligvis at utadvendte elever bruker mer tid på sosiale tings, mens de introverte gjerne studerte mer.

Rosander skriver at hun ble overrasket over at personer med mer nevrotiske personlighetstrekk skulle få bedre karakterer enn de mer følelsesmessig stabile elevene.

Hun har imidlertid en mulig forklaring:

Det kan godt hende at mer angst og større sårbarhet blant disse elevene også førte til en større frykt for å mislykkes i en akademisk situasjon – og at det dermed motiverte dem til å pugge mer.

Flinke piker er mer pliktoppfyllende

I studiene fant Rosander også en kjønnsbasert forklaring på prestasjonene: Jentene gjorde det, som forventet, bedre enn guttene. Det skyldes sannsynligvis at pliktoppfyllenhet og angst er vanligere blant jenter enn blant gutter.

Guttene er oftere drevet av lyst og nysgjerrighet – men det gir ikke like stor uttelling i dagens skolesituasjon.

For gutter var det – overraskende, sier Rosander – en motsatt sammenheng mellom pliktoppfyllenhet og IQ: Samvittighetsfulle gutter hadde lavere IQ enn de mindre pliktoppfyllende.

– Det å være ekstra nøye med å møte tidsnok, å levere til fristen og så videre, kan være en måte for guttene å kompensere for lavere IQ, tror Rosander.

Det er viktig at lærere fanger opp elevene som drives av en frykt for å mislykkes, uansett hva slags karakterer de får. (Foto: Colourbox)
Det er viktig at lærere fanger opp elevene som drives av en frykt for å mislykkes, uansett hva slags karakterer de får. (Foto: Colourbox)

– Angst som drivkraft er ikke bra

Rosander mener både lærere og skolemyndigheter bør merke seg funnene.

Hvordan skal man for eksempel klare å fange opp begavede elever med ”feil” personlighetstype – smarte, men ustrukturerte og utadvendte elever som i denne studien fikk dårligere karakterer enn IQen skulle tilsi?

– Dessuten er det åpenbart ikke bra at angst er en drivkraft, sier Rosander.

Hun påpeker at det er viktig å plukke opp elever, da særlig jenter, som drives av frykten for å mislykkes – selv om de uansett får gode karakterer.

En slik motivasjon fører ofte til mer stress og dårligere psykisk helse i det lange løp.

– Det innebærer dessuten at den såkalte dype læringen, der man ser etter sammenhenger og forsøker å forstå helheten, uteblir. Dyp lærling er enklest for de åpne personlighetstypene, de som er drevet av nysgjerrighet, sier hun.

Kilde:

P. Rosander (2013) The importance of personality, IQ and learning approaches: Predicting academic performance. Doktorgrad ved Lunds universitet, disputert for den 25. januar 2013