Kronikk: Lang skoleskyss påvirker trivsel

Lang skoleskyss påvirker elevenes trivsel på skolen. Det viser en spørreundersøkelse blant elever som har opplevd en skolenedleggelse.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Undersøkelsen viser også at de yngste elevene vektlegger ulempene ved økt skoleskyss i forbindelse med skolenedleggelser sterkt, mens eldre elever er mer opptatt av fordelen med større sosiale miljøer.

32 skoler i 11 fylker

For å undersøke hvordan skolenedleggelser påvirker elevenes hverdag og velferd, gjennomførte Nordlandsforskning våren 2003 en spørreundersøkelse blant grunnskoleelever ved 32 skoler i 11 fylker.

Spørreskjemaet ble sendt til elever som hadde opplevd en skolenedleggelse, og hvor avstanden mellom ny og gammel skole var minst ti kilometer. Undersøkelsen er med andre ord gjennomført blant elever som har opplevd en vesentlig økning i skyssavstanden.

70 prosent ønsker kortere skolevei

Gjennomsnittlig reiseavstand for elevene i utvalget økte fra 3,5 km til 15 km. Tidligere dro gjennomsnittseleven hjemmefra mellom 10 og 20 minutter før skolen begynte, mens de i dag må dra hjemmefra mellom 30 og 40 minutter før skoledagen begynner. De som ikke hadde fri skoleskyss før, gikk eller syklet vanligvis til skolen, mens de i dag må ta buss.

Elevene synes å oppleve skoleskyssen svært forskjellig, noe vi ser av svarfordelingen på 21 påstander som beskriver ulike forhold ved skoleskyss. Enkelte forhold har imidlertid en entydig svarfordeling. For eksempel ønsker vel 70 prosent av elevene at skoleveien var kortere.

Ikke overraskende samvarierer synet på om skoleskyss er kjedelig eller ikke sterkt med de andre påstandene, og det synes også å være en sammenheng mellom skoleskyss og hvorvidt elevene liker seg bedre eller dårligere på den nye skolen.

De eldste elevene trives best på ny skole

Elevene oppgir at de trives bra på skolen, men trivselen var noe høyere på den gamle skolen. Elevene med kortest avstandsøkning trives generelt bedre på skolen enn elevene med lengst avstandsøkning.

Videre trives de eldre elevene bedre på ny skole enn de yngre elevene. De fleste elevene oppfatter den nye skolen som bedre når det gjelder klassekamerater i andre klasser, og dette gjelder spesielt elever på ungdomstrinnet.

Samtidig med at det sosiale miljøet er større, synes det å forekomme noe mer mobbing på den nye skolen. Skoleveien er den faktoren det er mest misnøye med ved den nye skolen.

De yngre elevene er mer negative enn de eldre, og de med størst avstandsøkning er mer negative enn de med kortest avstandsøkning.

Foreldre motstandere av skolenedleggelse

Elevenes og foreldrenes sammenligning av ny og gammel skole viser at elever og foreldre virker enige om hovedtrekkene, selv om vi kan se enkelte forskjeller.

Flertallet av foreldrene var motstandere av skolenedleggelsen før skolen ble nedlagt, men i ettertid har ca. en fjerdedel endret mening. Det er flest “motstandere” som har endret syn, og en viktig årsak til dette synes å være at de ser verdien av et større sosialt miljø.

Av de som har endret syn den andre veien, viser det seg at mobbing ved den nye skolen er blitt et større problem enn de hadde forutsett.

Færre elever deltar i fritidsaktiviteter på skolen

Skolenedleggelsen har medført at færre elever deltar i aktiviteter på skolen i dag enn tidligere, og dette gjelder spesielt elevene med lengst avstandsøkning til ny skole.

Mens den viktigste grunnen til at man tidligere ikke deltok var at det ikke var aktiviteter, ser vi i dag at lang avstand er blitt en viktig årsak. Samtidig virker det som om tilbudet av aktiviteter har økt, ettersom det i dag er færre som oppgir at grunnen til at de ikke deltar, er at det ikke er aktiviteter på skolen på ettermiddagstid.

Nordlandsforsknings arbeid viser at det er vanskelig å ha en generell oppfatning av de totale skyssmessige konsekvensene ved skolenedleggelser.

Skolenedleggelser fører nesten alltid til lenger skyss for elevene som rammes, og lange skyssavstander er en belastning, særlig for de yngste elevene. Det vil imidlertid alltid være nødvendig med en konkret vurdering av de foreliggende alternativene, der man må holde ulike gevinster og kostnader opp mot hverandre. I slike sammenhenger er det viktig at det er mer enn kommuneøkonomi som er gjenstand for vurdering.

Elevvelferd og skoleskysskostnader

Forskningsprosjektet “Skolenedlegging og skoleskyss” er finansiert av Utdannings- og forskningsdepartementet, og har i tillegg til å undersøke elevvelferd ved skolenedleggelser, også sett nærmere på kostnader til skoleskyssdrift.

Resultatene fra denne delen av prosjektet er gjengitt i denne artikkelen.

Du kan også laste ned rapporten Lisa gikk til skolen.

Powered by Labrador CMS