Sosiale kart hjelper traumatiserte barn

Behandling av traumatiserte barn kan gjøres bedre ved bruk av et tilpasset sosialt kartleggingsprogram. Det sier professor Margarita Frederico ved La Trobe University i Australia.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Programmet er utviklet av La Trobe University i samarbeid med lokale myndigheter og er det første i verden som kan brukes med barn så unge som seks år gamle.

Sosial kartlegging ble utviklet i USA for nesten 20 år siden, som et verktøy til å vurdere sosial og følelsesmessig velferd hos voksne. Ved La Trobe University blir nå konseptet tilpasset for barn helt ned i seksårsalderen.

Sosial kartlegging går ut på at barna blir bedt om å tegne en oversikt over livet sitt og hvilke personer som er viktige for dem. Tegningene kan gi omsorgsarbeiderne uvurderlig informasjon om hvordan barna oppfatter sine sosiale støttenettverk.

Sosial kartlegging som evalueringsverktøy

De lokale myndighetene i delstaten Victoria inngikk i 2004 et samarbeid med La Trobe University hvor tidlig terapeutisk intervensjon i barnevernsaker ble satt på dagsordenen.

Det sosiale kartleggingsprogrammet blir nå brukt til å evaluere fremgangen hos barn med traumer på grunn av misbruk og forsømmelse.

Professor Margarita Frederico er leder for La Trobe Universitys skole for sosialarbeid og sosialpolitikk. Hun sier at barn som tar del i programmet tegner en oversikt over sine sosiale støttenettverk.

Disse tegningene brukes til å vurdere graden av posttraumatisk stress og behandlingens fremgang.

- Hvis man aksepterer at sosial støtte er viktig for følelsesmessig og sosial velferd, så kan vi bruke denne kartleggingen til å vurdere barnas oppfatning av sitt eget nettverk. Deretter kan vi revurdere denne oppfatningen senere i behandlingen for å se fremgangen, sier Professor Frederico.

Tegningene forandret seg

Da en elleve år gammel gutt, med kraftige traumer forårsaket av misbruk, ble bedt om å tegne en oversikt over de viktige menneskene i livet sitt, inkluderte han ingen av vennene sine.

Moren hans ble tegnet utenfor gruppen av nære støttespillere, som en person som ikke bidrar med følelsesmessig og praktisk støtte.

To år senere, etter jevnlig og intensiv behandling, hadde guttens sosiale kart endret seg dramatisk.

Dette reflekterer det at han hadde flyttet tilbake til moren sin og at han nå greier å kontrollere sinnet sitt slik at han klarer å få og beholde nye venner, sier Frederico.

- Denne gutten er nå en ung person som gjør det mye bedre. Han er stabil på skolen, har venner og er ute av den onde sirkelen som har flyttet han mellom institusjoner. Det sosiale kartet han nå tegner reflekterer disse endringene slik han ser dem, sier Frederico.

Gutten er del av en gruppe på 102 barn som har tatt del i testingen av det sosiale kartleggingsprogrammet som et vurderingsverktøy.

Familiebånd svært viktige

Hva barna tegnet, avdekket en rekke følelsesmessige og sosiale traumer. Forsøket avdekket at familiemedlemmer er svært viktige også for barn som ikke bor sammen med familien sin.

68 prosent av barna i programmet inkluderte moren sin i det sosiale kartet sitt, selv om bare 8 prosent av barna bodde sammen med én eller begge foreldre.

Mange andre familieforhold er også sett på som svært viktige. Over 90 prosent av barna tegnet søsknene sine, selv om de så dem svært sjelden.

Men for noen av barna er ikke foreldrene en gang med i et det sosiale kartet. Mange barn i testgruppen listet ingen av foreldrene, selv om alle barna hadde minst én levende forelder. Mindre enn halvparten av barna nevnte faren sin.

Positive tilbakemeldinger

Venner ses sjelden på som støttespillere for barn med traumer etter misbruk. Bare 26 prosent av barna nevnte én eller flere venner som praktiske bidragsytere.

Professor Frederico sier at kartene som barna tegner understreker hvor viktig familiebånd er.

Selv om det sosiale kartleggingsprogrammet trenger mer arbeid før nytteverdien som et evalueringsverktøy kan vurderes, sier Professor Frederico at tilbakemeldingene fra det lokale barnevernet er svært positive.

- Omsorgsarbeiderne og psykologene sier at programmet hjelper barna til å åpne opp om forhold som er viktige for dem, sier Frederico.

- Tilbakemeldingene vi får fra barnevernet brukes til å gjøre programmet enda mer barnevennlig.

Hun håper at videre forskning kan gjøre at det sosiale kartleggingsprogrammet blir et verdifullt verktøy for profesjonelle som jobber med barn i omsorgsinstitusjoner og fosterhjem.
 

Powered by Labrador CMS